Redigerer Pol (elektronikk) (avsnitt)

==Sammensatte poler==
Flere poler kan settes sammen for å skape en ønsket frekvens- eller faserespons. Selv om muligheten er svært mange er det ikke mulig å skape en hvilken som helst tenkelig respons. Hvor rammene for det mulige settes beskrives av allmenn [[filterteori]].

===Gjensidig belastning===
Når to poler koples etter hverandre vil den siste belaste den første. Det fører til at den resulterende responsen ikke blir helt lik den ideelle virkningen gitt av to enkeltstående poler. Dette kan, men må ikke, være en uønsket effekt.
*For å avmilde problemet kan det brukes et høyere impedansnivå i det andre filtret enn i det første.
*For å fjerne problemet kan det brukes +1x spenningsforsterkere (som har høy inn- og lav utgangsimpedans) etter hver enkelt pol. Dette krever strømforsyning og elektronikk, og introduserer litt [[støy]] til signalet.
*Når den ene polen er RC- og den andre er RL-basert kan det komme til en resonans mellom L og C som endrer responsene vesentlig i forhold til to samme-type kombinasjoner.

===Båndpass===
Settes et LPF etter et HPF eller omvendt, og de har (frekvens-)overlappende passbånd, dannes et ''båndpassfilter'' (BPF). Frekvensene i ''passbåndet'' passerer filterkombinasjonen, mens både høye og lave frekvenser svekkes. Har filtrene samme polfrekvens blir passbåndet redusert til et maksimumspunkt i frekvensresponsen.

===Båndstopp===
Et båndstoppfilter demper signalet i et visst frekvensbånd, mens lave og høye frekvenser passerer. Et passivt båndstoppfilter kan ikke realiseres med to etterfølgende enpolte filtre, siden frekvensandelene til det andre filtret allerede er fjernet i det første. De to filtrene må begge få inngangsspenningen og utgangsspenningene må adderes, noe som krever bruk av forsterkerkoplinger.
 
===Flere like poler===
N poler av samme type (LPF eller HPF) og med samme polfrekvens koplet etter hverandre danner et filter som får steilere avsvekking i stoppbåndet. Stoppbåndet stiger eller synker med N*6.02 dB per oktav. Ideelt sett (uten gjensidig belastning) er responsen ved polfrekvensen N*(-3.01) dB. For mange filtre kan elektroniske buffere (+1x forsterkere) bli nødvendige mellom noen trinn, eller de koples som Sallen-Key-filtre (neste avsnitt). 

====Sallen-Key-filter====
[[Fil:Sallen-Key Lowpass Example.svg|thumb|330px|Figur 7. Sallen-Key-filter med +1x forsterker. Som avbildet er R1/R2 = 1, som gjør at filtret oppfører seg likt som to RC poler gjør. Forholdet kan varieres for forskjellige responser.]]
Når to like poler kobles sammen blir kneet ved polfrekvensen ofte rundere enn ønsket. Et Sallen-Key-filter er et aktivt (forsterkende) topolt filter som kan gjøre knekken skarpere. Dette oppnås ved [[tilbakekopling]] fra en +1x forsterker. Koplingen er svært enkel og ble introdusert av R. P. Sallen og E. L. Key ved [[Massachusetts Institute of Technology]]-universitetet i USA i [[1955]]. Ved innføring av noe forsterkning kan filtret til og med få en forsterkende topp ved den duale polfrekvensen, kjent som peak eller resonans.
[[Fil:SallenKey compared to two RC poles.png|miniatyr|331x331pk|Figur 8. Lavpassfiltrene er Sallen-Key og to RC LP poler. Den vertikale linjen viser hvor knekkfrekvensen er. Sallen-Key demper 3dB, to RC lavpassfiltre demper 6 dB ved knekkfrekvensen. Høypassfiltret er også Sallen-Key og viser hvor knekkfrekvensen er der HP og LP responsene møtes]]
Med 1x forsterkning i operasjonsforsterkeren oppstår den skarpeste knekken, akkurat uten noen topp, når impedansforholdet R1/R2 er <math>\sqrt{2}-1</math>, som er ca 0.414. C2/C1 må ha det samme forholdet. Dempingen er da bare 3 dB ved knekkfrekvensen. Når forholdet R1/R2 går mot 0, vil det oppstå en liten topp på noe over 1 dB ved <math>\sqrt{2}/2</math> knekkfrekvens og ved knekkfrekvensen er dempingen 0 dB. En topolet RC eller RL konfigurasjon, der polene ikke belaster hverandre, vil ha 6 dB dempning ved knekkfrekvensen. En passiv LC kombinasjon, dempet med en R = <math>\sqrt{2}/2</math> * X (spolen og kondensatorens X-verdi ved knekkfrekvensen), vil også ha 3 dB dempning ved knekkfrekvensen, frekvensresponsene er identiske. Se figur 8.