Redigerer Platons hulelignelse (avsnitt)

== Tolkning av Platons hensikt ==
[[Fil:Platon Cave Sanraedam 1604.jpg|thumb|Platons hule, gravering av Jan Saenredam ([[1604]]) etter et maleri av Cornelis Corneliszoon van Haarlem.]]
Det er viktig å merke seg at disse tre lignelser nevnt over er lignelser og ikke [[teori]]. I Platons skrifter veksler framstilling mellom [[dialog]]isk [[argumentasjon]] og lignelser. For Platon er det en grense for hva vi kan komme fram til gjennom dialogisk argumentasjon. Der hvor de [[filosofi]]ske spørsmål støter mot [[logikk]]ens ytterste grenser forsøker Platon å hjelpe oss til innsikt gjennom lignelser.

Den veiledning vi trenger for å komme opp av hulen er altså av to typer. Dels den dialogiske argumentasjon, hvor vi gjennom å utspørre hverandre vurderer holdbarheten av våre fordommer. Dels lignelsene, hvor Platon gjennom litterære bilder forsøker å få oss til å innse de alternativene til våre fordommer som den dialogiske argumentasjonen leder oss henimot, men ikke evner å føre oss helt fram til.

Det kan se merkelig ut at i samme åndedrag som han «vende tilbake etter å ha gjennomtenkt det guddommelige», er Platon i gang med å beskrive [[idealstat]]en, styrt av filosofkonger, en betegnelse som betyr at de har regelmessig kontakt med det godes vesen. I virkeligheten motsier han ikke seg selv da poenget i ''Staten'' er at noen, nemlig de som kjenner filosofien, er bedre egnet til å styre, mens andre igjen kan tjene staten ved å være soldater og resten må gjøre forskjellig arbeid i det som de er best egnet til.

Det er altså forbehold noen enkelte å vite bedre enn andre. Disse få blir satt til å lede samfunnet til alles beste. Det må bemerkes at demokratiet ikke var den styreform som Platon foretrakk, men heller et styre bestående av en form for [[aristokrati]] av de som vet bedre, nemlig [[filosof]]ene.