Redigerer Platons akademi (avsnitt)

== Akademiets senere historie ==
[[Fil:Athens Plato Academy Archaeological Site 2.jpg|thumb|Det [[arkeologi]]ske stedet for Platons akademi.]]
[[Diogenes Laertios]] har delt akademiets historie i tre deler: den gamle, den midterste og den nye. Som overhode av den gamle har han plassert Platon, som overhode av den midterste, [[Arkesilaos]], og av den nye [[Lakydes fra Kyrene]]. [[Sextus Empiricus]] gjorde fem fordelinger av Platons etterfølgere. Han gjorde Platon til grunnlegger av det første akademiet; Arkesilaos av den andre; Karneades fra Kyrene av den tredje; Filon fra Larisa og Charmadas av den fjerde; og Antiochos fra Askalon av den femte. [[Cicero]] skrev om kun to akademier, det gamle og det nye, og oppga det sistnevnte som begynnende med Arkesilaos.<ref>Anthon, Charles (1855): ''A Classical Dictionary'', ss. 6</ref>

=== Det gamle akademi ===
Platons første etterfølger som «den lærde» av akademiet var [[Speusippos]] (347-339 f.Kr.), Xenokrates (339-314 f.Kr.), Polemon (314-269 f.Kr.), og Krates (ca. 269-266 f.Kr.). Andre kjente medlemmer av akademiet var blant annet [[Aristoteles]], Herakleides Pontikos, [[Eudoksos fra Knidos|Eudoksos]], Filippos av Opus, og Krantor av Soloi.

=== Det midlere akademi ===
Rundt 266 f.Kr. ble [[Arkesilaos]] lærd, Under Arkesilaos (ca. 266-241 f.Kr.), la akademiet stor vekt på akademisk skeptisisme. Arkesilaos ble fulgt av Lakydes av Kyrene (241-215 f.Kr.), Euander og Telekles (sammen) (205-ca. 165 f.Kr.), og Hegesinos (ca. 160 f.Kr.).

=== Det nye akademi ===
Det nye eller tredje akademiet begynte med [[Karneades fra Kyrene|Karneades]], i 155 f.Kr., den fjerde lærde i etterfølgelse fra Antiochos. Skolen var fortsatt hovedsakelig preget av [[skeptisisme]], som benektet muligheten av å ha kunnskap om den absolutte sannhet. Karneades ble fulgt av Kleitomachos (129 – ca. 110 f.Kr.) og Filon av Larissa («akademiets siste ubestridte overhode», ca. 110–84 f.Kr.).<ref>''Oxford Classical Dictionary'', 3. utg. (1996), s.v. «Philon of Larissa».</ref><ref>Se tabell i [http://books.google.com/books?vid=ISBN0521250285 The Cambridge History of Hellenistic Philosophy] (Cambridge University Press, 1999), s. 53–54.</ref> Etter [[Jonathan Barnes]] skal det synes «som om Platon var den siste platoniker som geografisk var knyttet til akademiet».<ref>"Academy", Craig, E. (red.) (1998): ''Routledge Encyclopedia of Philosophy'', Routledge.</ref> En gang rundt 90 f.Kr. begynte Filons student Antiochos av Askalon å undervise i sin egen rivaliserende utgave av platonisme, som avviste skeptisisme og isteden fremmet [[Stoikerne|stoisisme]], noe som innledet en nye fase betegnet som mellomplatonisme.