Redigerer Plastforurensing (avsnitt)

== Plast på land ==
[[Fil:Bangun 2019 Nov 01.jpg|miniatyr|Plastsøppel [[Jawa Timur]], [[Indonesia]]]]
Plastforurensing på land kommer fra forbruksprodukter og emballasje, [[landbruk]], [[industri]], [[Bygge- og anleggsnæringen|bygg og anleggsvirksomhet]]. Plasten som er på avveie, kan være alt fra gjenstander til små plastbiter. Når en plastbit havner i naturen vil UV-stråler fra sola og slitasje fra vind og vær gjøre at plasten blir sprø og deles opp i mindre og mindre biter som til slutt blir mikroplast. Eksempler på makroplast det blir ryddet mye av i Norge er taustumper, isoporbiter, plastemballasje, kanner, garn, og plastflasker.

Landbruksplast er et viktig materiale for landbruket, men også en kilde til forurensning, derfor jobber blant annet [[Norges Bondelag]] for at mest mulig landbruksplast skal gjenvinnes. Landbruksplast er en fellesbetegnelse for ulike plasttyper som brukes i landbruket, vanligste er [[Rundballe|rundballeplast]], sekker til gjødsel, såkorn og lignende, fiberduk, solfangerfolie og hard plastemballasje som kanner, plantebrett og kasser.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Det multifunksjonelle landbruket|publikasjon=NIBR-notat|doi=10.7577/nibr/notat/2002/112|url=http://dx.doi.org/10.7577/nibr/notat/2002/112|dato=2002|fornavn=Geir|etternavn=Orderud|issn=0801-1702|besøksdato=2024-11-29}}</ref>

Flere steder i verden, også i [[Europa]], er det store landbruksområder som er dekket av plast, enten plast på marken eller som [[drivhus]]. De største av disse stedene blir kalt "Plastic Sea". Eksempler på dette finner man for eksempel i [[Poniente Almeriense]] og [[El Ejido]] i [[Andalucía|Andalusia]], [[Spania]].

Årlig slippes det ut 19 000 tonn mikroplast fra norske kilder på land, hvorav 50% ender opp i havet.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/avfall/plast-i-havet/|tittel=Plast i havet|besøksdato=2024-11-29|språk=no|verk=Miljødirektoratet/Norwegian Environment Agency}}</ref>