Redigerer Plan- og bygningsloven (avsnitt)

==Planlegging==

Lovens andre del er en ''Plandel'' og regulerer ulike sider av planlegging.

Sentralt i loven står kravet om medvirkning. § 5–1 omtales som "medvirkningsparagrafen" og her fremgår det at «Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private.»

{{Hovedartikkel|Medvirkning (plan- og bygningsloven)}}

Kommunene er viktige ved den offentlige planleggingen av arealbruk. Det er der de fleste plansakene skal vedtas. Men et planleggingsansvar ligger også hos [[fylkesting]]ene som regionale planmyndigheter, og i departementet. Dessuten har private rett til å fremme planforslag gjennom [[detaljregulering]]. Kommunen må følge visse statlige planretningslinjer, planbestemmelser og arealplaner. Kommunen må også følge vedtatt regional planstrategi og regional plan.

[[Kommunestyre]]t er øverste planmyndighet i vanlig kommunal planlegging. Dermed får vedtakene en [[politisk]] karakter. Kommunestyret kan likevel ikke gå utenfor det loven tillater, eller ut over vedtak fra høyere myndigheter. Kommunen kan selv opprette de utvalg som den finner nødvendig for å gjennomføre den kommunale planleggingen.

Kommunen skal ha en samlet [[kommuneplan]] som omfatter [[samfunnsdelen]] med handlingsdel og [[arealdel]]. Samfunnsdelen er mer langsiktig for utviklingen i kommunen og skal legges til grunn for kommunens virksomhet. Handlingsdelen skal gi grunnlag for kommunens [[prioritering]] av [[ressurs]]er, oppgaver og tiltak. 

Arealdelen skal vise «sammenhengen mellom framtidig [[samfunn]]sutvikling og arealbruk», og ha bl.a. [[plankart]], bestemmelser og [[planbeskrivelse]]. Vedtatt arealdel i kommuneplan er bindende for nye tiltak. Arealdelen skal også vise [[arealformål]] slik disse er nærmere bestemt i loven. I arealdelen skal bl.a. inngå spesielle [[hensynssoner]] med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Hensynssoner kan være områder med slikt som spesielle sikrings-, støy- og [[risiko]]forhold, spesiell [[infrastruktur]], [[landbruk]], [[friluftsliv]], natur- og [[kultur]]miljø. 

Loven har et eget kapittel om [[reguleringsplan]]er, det vil si et arealplankart med bestemmelser for områder i kommunen. Både kommunen selv og private kan foreslå reguleringsplaner. Det er flere bestemmelser om saksbehandlingen for reguleringsplaner, så som [[høring]] og offentlig ettersyn. Reguleringsplaner blir fastsatt av kommunestyret eller annet kommunalt [[organ]] som det har [[Delegasjon|delegert]] denne myndigheten til. En reguleringsplan kan bare utarbeides av fagkyndige.

De tidligere «bebyggelsesplanene» heter nå [[detaljregulering]] og kan foretas for å utfylle eller endre reguleringsplaner. Forslag til detaljregulering kan fremmes også av private, [[organisasjon]]er og andre myndigheter.

For større tiltak skal det utarbeides [[konsekvensutredning]]er. Loven har flere bestemmelser om konsekvensutredninger. Det er et eget kapittel om slike utredninger for tiltak og planer etter annet lovverk. Det skal fastsettes en egen forskrift om konsekvensutredninger.