Redigerer Pinsebevegelsen i Norge (avsnitt)

== Historie ==
Pinsebevegelsen har røtter tilbake til [[hellighetsbevegelsen]], som gjorde seg bemerket i [[Amerika]] på 1800-tallet. Men det var i 1906 at pinsekraften og dåpen i Den hellige ånd virkelig fikk et verdensvidt gjennombrudd ved [[vekkelsen i Azusa street]], [[Los Angeles]]. Pinsevekkelsen på begynnelsen av 1900-tallet berørte mange etablerte kirkesamfunn. Det viktige var fokuset på [[Jesus Kristus]], [[Bibelen]]s sentrale lære og Den hellige ånd. Det personlige livet som kristen var også sentralt og fikk sitt uttrykk i en øket [[Evangelisering|vitne-]] og [[bønn]]etrang, og bruk av de [[nådegave|åndelige gavene]].

Betegnelsen ''pinsemenighet'' ble brukt første gang på begynnelsen av [[20. århundre|1900-tallet]] av forskjellige forsamlinger som var opptatt av vekkelse.

''[[Åndsdåp]]en'', som den ble kalt, og pinsevekkelsen kom til Norge med [[metodisme|metodistpresten]] [[Thomas Ball Barratt]]s hjemkomst fra [[Amerikas forente stater|USA]] i desember 1906. Han hadde egentlig vært på en pengeinnsamlingsreise, for reising av en bygning i Kristiania. Barratt hadde lenge lengtet etter ''hjertets renselse og åndsdåpen'', og da han var i [[Amerikas forente stater|USA]] leste han tilfeldig i bladet ''[[The Apostolic Faith]]'' om dette. Fra [[New York]], hvor han oppholdt seg, tok han kontakt med ''de åndsdøpte'' i [[Los Angeles]], og denne kontakten forandret hans liv totalt. Noe senere fikk han selv oppleve [[åndsdåp|«å bli fylt av ånden»]] og få [[tungetale]]n.

=== Da åndsdåpen kom til Norge ===
Da Barratt kom til [[Oslo|Kristiania]] i [[desember]] 1906, ble det begynnelsen på flere [[vekkelse]]smøter med [[tungetale]]. Da Barratt besteg podiet i ''Turnhallen'' i Kristiania 23. desember 1906 og skulle fortelle om sin åndsdåp, ble han stående og gråte. Dette var det første møtet etter hjemkomsten, og selv om han ikke fikk frem ord med munnen, hadde det stor betydning; [[Den hellige ånd|ånden]] var tilstede. Den [[andre juledag|2. juledag]] kom flere til å oppleve lignende ting. Innen nyttår 1907 var 10 personer åndsdøpt. Dette regnes som begynnelsen på pinsebevegelsen i Norge.

Møtene vakte stor nysgjerrighet, og mange oppsøkte de ofte lange møtene. Folk ble frelst eller fikk et fornyet kristenliv. Men det var mange kristne som var skeptiske til Barratts åndsdåp, og den nye vekkelsen møtte sterk motstand og kritikk.<ref>Erindringer av T.B. Barratt s. 191 [https://archive.today/20120524205021/http://kristenbloggen.net/?p=4038 E-bok]</ref> Den ble harselert med, blant annet med vitsetegninger i avisene<ref>[http://kristenbloggen.net/?page_id=614 ''Vitsetegninger av T. B. Barratt og kristne fra avisen Vikingen'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - www.kristenbloggen.net (besøkt 14. juli 2012)</ref>, der de åndsdøpte ble gjort til latter som religiøse fanatikere. Dette bidro til vekkelsens spredning, og den spredte seg som en løpeild.

Til å begynne med var det ikke noe fastlagt opplegg (program) i møtene. Hovedinnholdet skal ha vært sang, bønn og budskap i Ånden med tungetale eller profetisk tale. Det var til å begynne med ikke noen «forkynnelse» i ordnede former. Pinsebevegelsen i sin begynnelse var mer subjektiv og impulsiv enn, og en stor kontrast til, den mer fastlagte møteformen hos lutheranerne.<ref>[[Martin Ski|Ski, Martin]]. i ''Frem til urkristendommen''.</ref> Etterhvert ble tale og forkynnelse sentralt i samlingene.

=== Vekkelse og stagnasjon ===
Tross latterliggjøring og motstand vokste pinsebevegelsen raskt. Særlig på [[Sørlandet|Sør-]] og [[Østlandet]], og spesielt i [[Telemark]], ble det dannet nye menigheter. Menighetsplanting eller etablering av virksomhet på nye steder har alltid stått sentralt i bevegelsen. Når nye menigheter etableres dannes såkalte ''utposter''. Disse er ikke selvstendige menigheter eller kirkesamfunn, men underlagt modermenigheten.

Allerede fra nyttår 1907 spredde vekkelsen i Kristiania seg med stor fart utover i landet. Flere steder begynte man med regelmessige samlinger. Barratt ønsket ikke å etablere en ny kristen bevegelse, men ville at de kristne samfunnene heller skulle bli fornyet. Slik gikk det ikke, og han ble grunnleggeren av pinsebevegelsen i Norge.

Utover på [[1930-årene|1930-tallet]] var Norge preget av vekkelser flere steder. Dette påvirket en rekke menigheter og kirkesamfunn og var en vekstperiode for hele kristenheten i Norge.

Fra 1945, etter [[andre verdenskrig|krigen]], stagnerte veksten. Denne perioden var preget av en dypere og mer personlig innvielse i [[bønn]] og [[faste]].

I 1937, tretti år etter etableringen, var det 16&nbsp;783 pinsevenner i Norge. Ved 50-årsminnet i 1957 var det 249 pinsemenigheter med 26&nbsp;474 pinsevenner i Norge. I 2007 er tallet omtrent 42&nbsp;000, dersom man teller med barn.

=== Dissenterloven ===
[[Dissenterloven]] satte begrensninger for dem som ikke var medlemmer i [[Den norske kirke|statskirken]]. Dissenterne hadde ikke fulle borgerrettigheter og ble samtidig pålagt en del spesielle plikter. En dissenter var utestengt fra flere yrker og hadde blant annet forbud mot å undervise i skolen, være sykepleier, embetsmann, dommer eller statsråd. Dette førte til en slags «ghetto-tilværelse» for medlemmer i frikirkene. Denne behandlingen gjorde at de følte seg tilsidesatt av samfunnet.<ref>[[Martin Ski|Ski, Martin]]. 1979. ''T. B. Barratt. Døpt i Ånd og ild.'' side 63-65.</ref>

Etterhvert ble loven endret noe, og skillet mellom dissentere og de øvrige norske borgere ble mindre. I 1969 ble dissenterloven avskaffet, og dissenterbegrepet forsvant fra norsk lovgivning. Samtidig ble den norske grunnlov endret slik at det ble full religionsfrihet i Norge.<ref>Grunnlovens paragraf 2. Setningen «fri religionsutøvelse for alle» ble endret til «full religionsfrihet»</ref>

=== Menigheter ===
[[Fil:FIladelfia-St.Olavsgate-20080316.jpg|thumb|Filadelfia i St. Olavs gate, Oslo {{byline|J. P. Fagerback}}]]
Den 18. mai 1908 ble den norske pinsebevegelsens første menighet grunnlagt i [[Skien]]. Den ble kalt ''[[Pinsekirken Tabernaklet Skien|Tabernaklet]]''. Bakgrunnen for menighetens grunnleggelse var pastor [[C.M. Seehuus]]' brudd med [[baptisme|baptistmenigheten]] i Skien, en menighet som han selv hadde ledet.
[[Fil:08-07-29 Sion Sandane.jpg|thumb|Sion Sandane {{byline|C. Hill, 2009}}]]
Fra 1910 sluttet flere allerede etablerte menigheter seg til bevegelsen, blant annet [[Evangeliesalen Berøa|Berøa Oslo]], [[Betel Nærsnes]], [[Filadelfia Skiptvet]] og [[Betania Kongsberg]].

Så sent som i 1916, nesten ti år etter etableringen i Norge, ble den første pinsemenigheten i Kristiania grunnlagt. Den hadde 200 medlemmer, og «menigheten» hadde holdt møter i ulike leide lokaler helt fra 1910. I dag heter den [[Filadelfia Oslo]]. Det «nye» Filadelfia ble innviet i 1938, etter en omfattende ombygning. [[Filadelfia Oslo|Filadelfiakirken]] er den største menigheten i pinsebevegelsen, målt i antall medlemmer. Filadelfiakirken hadde 2123 tilskuddstellende medlemmer i 2019<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/8e328011f0e541d99e0b6243387e38dd/antall-tilskuddstellende-medlemmer-i-tros-og-livssynssamfunn-2019.pdf|tittel=Tilskuddstellende medlemmer i norske trossamfunn 2019|besøksdato=3. januar 2020|forfattere=Regjeringen|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>.

Utover på 1920-tallet ble mange nye menigheter dannet flere steder i Norge. Grunnen var nok en sterk opplevelse av Guds inngripen i livet og at de åndelige gaver og tjenester, slik de er beskrevet av de kristne urmenighetene <ref>Den kristne menigheten, slik den omtales i [[Det nye testamente]]t.</ref>, nå var kommet i funksjon igjen.

De største pinsememinghetene i Norge (pr. 2023<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/tro-og-livssyn/tros-og-livssynssamfunn/innsiktsartikler/antall-tilskuddsberettigede-medlemmer-i-/id631507/|tittel=Antall tilskuddstellende medlemmer i tros- og livssynssamfunn i 2022|besøksdato=2023-05-31|dato=2022-05-13|etternavn=Kulturdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>):

* [[Filadelfiakirken Oslo]] – 2 036 medlemmer
* [[Filadelfia Kristiansand]] – 1 666 medlemmer
* [[Filadelfia Vennesla]] – 1 298 medlemmer
* [[Betel Trondheim|Pinsemenigheten Betel Trondheim]] – 1 042 medlemmer
* [[Pinsekirken Tabernaklet Bergen]] – 1 036 medlemmer
* [[Filadelfia Drammen|Filadelfiakirken Drammen]] – 987 medlemmer
* [[Salt Bergenskirken]] – 968 medlemmer

=== Misjon ===
{{Hovedartikkel|De norske pinsemenigheters ytremisjon}}
Norsk pinsebevegelse driver [[misjon]]sarbeid i mer enn 30 land på fire [[kontinent]]er. [[Misjon]]stanken har alltid stått sentralt hos den norske pinsebevegelsen, som har 300 aktive misjonærer hvorav ca. 140 for tiden er i utlandet.<ref>Tall fra 2006.</ref>  De er også involvert i flere prosjekter, humanitær bistand og nødhjelp. Dette er svært mange misjonærer sett i forhold til bevegelsens medlemstall. Det er sagt at «det er en misjonær for hver 100. pinsevenn». Dette kommer av at bevegelsen er organisert med mange selvstendige menigheter (kirkesamfunn). Og etter forbilde fra [[Bibelen]], i [[Apostlenes gjerninger]], er det den enkelte menighet som er ansvarlige utsendinger av misjonærene. Den nære kontakten mellom misjonær på feltet og menighet hjemme i Norge har derfor vært positiv for misjonsengasjementet.

I 1910 ble de første [[misjonær]]ene sendt ut til [[Kina]], [[Argentina]] og [[India]].

I 1915 ble en misjonsorganisasjon under navnet ''Norges Frie Evangeliske Missionsforbund'' grunnlagt av T. B. Barratt. I 1920 ble navnet endret til ''Norges Frie Evangeliske Hedningemission''. Men i 1929 gikk Barratt inn for å oppløse den, noe som skjedde i 1932. Fra da av er det de enkelte menighetene selv som har hatt ansvar for misjonærene som sendes ut. Bevegelsen har senere ikke hatt noen felles misjonsorganisasjon som har hatt et reelt ansvar for misjonsvirksomheten.

[[De norske pinsemenigheters ytremisjon]] (PYM) er et «kontor» som samordner praktiske ting for misjonærene, som oversikt over misjonsprosjektene, [[Norad]]-støtte, visumsøknader, flybilletter med mer.

I 1922 ble de første misjonærer sendt til [[Den demokratiske republikken Kongo|Kongo]], og etter en litt vanskelig etablering utviklet dette seg til et stort arbeid. Misjonsarbeidet i Kongo fikk sitt eget navn, [[CELPA]], i 1995, samtidig som de nasjonale tok over arbeidet.

I 1983 var det omtrent 350 aktive misjonærer, i 30 land, og 70-80 kandidater som ventet på å få reise ut.

[[Fil:El Greco 006.jpg|thumb|right|[[Pinse]]underet, fremstilt av [[El Greco]]. Pinsevenner har ingen særskilt feiring av [[pinse]]n, selv om det som skjedde den første pinsen, da Ånden falt over disiplene, er sentrale bibelord i bevegelsen.]]

=== Felles satsinger ===
[[Finnmark]]s første private helseforetak, [[Stiftelsen Betania|Betania Alta]], ble etablert i 1937. Oppgaven var å lindre den sosiale nøden blant Finnmarks befolkning i mellomkrigsårene.

I 1952 ble den første misjonsbåten kjøpt: [[Misjonsbåten «Fredsbudet»]]. Den seilte langs norskekysten, til mindre steder, med [[evangeliene|evangeliet]]. I 1980 ble den byttet ut med en større båt. I 2007 ble båten solgt; sertifiseringskravene og driftsutgiftene ble for omfattende. Den er nå ombygget og seiler under navnet [[MS «Vestgar» (1957)|MS «Vestgar»]].

I 1919 ble en [[bibelskole]] etablert i [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] i Oslo. Skolen var tenkt til 100 elever, men 400 møtte ved skolestart. Dette var norsk pinsebevegelses første skole. Senere kom det bibelskoler eller kurs flere steder i Norge. Hedmarktoppen, ved [[Hamar]], ble første gang brukt som stevnested i 1954, mens [[Hedmarktoppen Folkehøyskole]] ble etablert i 1970, og senere kom [[Sandvik Folkehøgskole|Sandvik Folkehøyskole]]. [[Betel Trondheim]] startet [[Tomasskolen Trondheim Kristne Grunnskole|Tomasskolen]], en kristen [[grunnskole]], i 2000.

[[Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter]] ble grunnlagt i 1983 av [[Lise Karlsen|Lise]] og [[Ludvig Karlsen]]. De var tidligere rusmisbrukere og kjente nød for samfunnets utslåtte. Det første [[Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter|Evangeliesenteret]] ble åpnet i 1983 i en garasje på [[Roa]]. [[Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter|Evangeliesenteret]] er [[Norge]]s største private tiltak innen rusomsorgen, og har plass til 300 rusmisbrukere på syv forskjellige sentre rundt i hele Norge. Hundrevis har fått «et nytt liv».

Andre store fellestiltak er [[IBRA media|IBRA radio]], [[Pinsevennenes Barne- og Ungdomsutvalg]] og [[TV Inter|TV-Inter]].

=== Konflikter og forsoning ===
På slutten av [[1950-årene|1950-tallet]] brøt [[Aage Samuelsen|Åge Samuelsen]] ut av bevegelsen og dannet menigheten [[Maran Ata]] i Oslo. Noen år senere ble det splittelse med [[Aril Edvardsen]] og [[Troens Bevis Verdens Evangelisering|Troens Bevis]] i [[Kvinesdal]].

Flere konflikter oppstod på [[1980-årene|1980]] og [[1990-årene|-90-tallet]], på grunn av [[Trosbevegelsen|trosforkynnelse]] i pinsebevegelsen. En av de mer markante skikkelsene i denne er [[Åge Åleskjær]], som startet en egen menighet utenfor pinsebevegelsen i 1985. På midten av [[1990-årene|1990-tallet]] kom det til forsoning mellom pinsebevegelsen, trosbevegelsen, Åge Åleskjær, Troens Bevis og Aril Edvardsen. Sistnevnte utgjør en egen gren. Åge Samuelsen er nå «stueren», og hans mange sanger har stor betydning i bevegelsen.