Redigerer Piktere (avsnitt)

== Etymologi ==
Det navnet som pikterne selv benyttet for å beskrive seg er ukjent. Det [[gresk]]e ordet Πικτοί, latinsk ''Picti'', opptrer første gang i et panegyrisk skrift av [[Eumenius]] i år 297 f.Kr. og er blitt oppfattet som å bety «malte» eller «tatovert folk» (latin ''pingere'', «malt»), men det vet man ikke med sikkerhet. Det kan også referere til de uthogde [[Piktiske steinmonumenter|billedsteinene]] som folkeslaget har etterlatt seg. Begrepet kan også være en romersk forvansking av en lokal betegnelse.

Gælerne fra Irland og det skotske kongedømmet [[Dalriada]] kalte folket for [[Cruithin|cruithne]] (på gammelirsk ''cru(i)then-túath'', basert på en gammel-irsk rotord ''cruth''). Det var også folk referert til som Cruithne i [[Ulster]], spesielt kongene av Dál nAraidi ([[Dalaradia]], ikke til å forveksles med Dalriada).<ref>Cruithni er diskutert av Byrne: ''Irish Kings and High-Kings'', sidene 106–109, Ó Cróinín: ''Early Medieval Ireland'', side 48–50.</ref> [[Britonere|Britonene]], senere [[Wales|waliserne]] og [[Cornwall|korniske]] folk, i sør kjente til dem i P-keltiske formen for «Cruithne», som Prydyn.<ref>Gammelirsk ''cruth'' og [[walisisk]]e ''pryd'' er respektive Q- og P-keltiske former av et ord som betyr «form» eller «skapning»: det er tatt som en referanse til pikternes antatte praksis med å tatovere kroppene, uten at dette er bevist. Se [http://www.st-andrews.ac.uk/institutes/sassi/spns/INDEX2CH.pdf The Scottish Place-Name Society] og [http://www.ceantar.org/Dicts/MB2/mb11.html MacBain's Dictionary].</ref> Keltere i det nåværende England, Britannia, omtalte dem også som ''prydyn'' (tidlig walisisk ''*kwriteno-teutā'' eller det mer moderne ''pryd''). Deres gammelengelske navn ga den moderne skotske formen ''pechts''.<ref>Den angelsaksiske krønike benytter ''pihtas'' og ''pehtas''.</ref>