Redigerer Phillis Wheatley (avsnitt)

== Poesi ==
[[Fil:Wheatley Grave Boston.jpg|thumb|right|John Wheatleys grav i Granary Burying Ground. Phillis Wheatleys grav på samme sted er umerket.]]
I 1768 skrev Wheatley diktet «To the King's Most Excellent Majesty», hvor hun roste Georg III for å ha gjenopptatt skatteloven (''Stamp Act'').<ref name="Women 2000, page 123" />
Etter hvert som [[den amerikanske revolusjonen]] begynte å utvikle seg til amerikanerne fordel, vendte hennes diktning seg imidlertid til temaer som ble sett fra kolonialistenes synvinkel.

I [[1770]] skrev Wheatley en poetisk hyllest til [[George Whitefield]] som vekket stor beundring. Wheatleys poesi sentrerte i stor grad rundt kristne temaer, og mange av diktene var tilegnet berømte personligheter. Over en tredjedel består av [[elegi]]er, resten handler om religiøse, klassiske og abstrakte emner.<ref>[http://www.lib.udel.edu/ud/spec/exhibits/treasures/american/wheatley.html Phillis Wheatley-side], kommentarer til ''Poems on Various Subjects, Religious and Moral''</ref>
Kun svært sjelden nevner hun sin egen situasjon i sine dikt. Et av de som refererer til slaveri er «On being brought from Africa to America»:

:''Twas mercy brought me from my Pagan land,''
:''Taught my benighted soul to understand''
:''That there's a God, that there's a Saviour too:''
:''Once I redemption neither sought nor knew.''
:''Some view our sable race with scornful eye,''
:''«Their colour is a diabolic dye.»''
:''Remember, Christians, Negroes, black as Cain,''
:''May be refin'd, and join th' angelic train.''

Mange hvite amerikanere fant det vanskelig å tro at en afrikansk kvinne kunne skrive poesi, og Wheatley måtte forsvare sin litterære dyktighet i retten i [[1772]].<ref name="Africana 1999">Gates, Henry Louis & Appiah, Anthony (1999): ''Africana: The Encyclopedia of the African and African American Experience'', Basic Civitas Books, s. 1171.</ref>
<ref>Cashmore, Ellis (25. april 1997), anmeldelse av ''The Norton Anthology of African-American Literature'', Nellie Y. McKay & Henry Louis Gates, red., ''New Statesman''.</ref>
Hun ble forhørt av en gruppe opplyste borgere i Boston, blant dem [[John Erving]], prost [[Charles Chauncey]], [[John Hancock]], [[Thomas Hutchinson (guvernør)|Thomas Hutchinson]], guvernøren av Massachusetts, og hans løytnantguvernør [[Andrew Oliver]]. De konkluderte at hun hadde skrevet diktene som var tilskrevet henne, og signerte en attest som ble publisert i forordet av hennes bok ''Poems on Various Subjects, Religious and Moral'' utgitt i [[Aldgate]] i [[London]] i 1773. Boken ble utgitt i London, ettersom utgiverne i Boston hadde avslått å utgi diktene. Wheatley og hennes eiers sønn, Nathanial Wheatley, dro til London, hvor [[Selina Hastings, grevinne av Huntingdon]] og jarlen av Dartmouth bidro til utgivelsen.

I [[1778]] skrev den afroamerikanske poeten [[Jupiter Hammon]] en [[ode]] til Wheatley. Hammon nevner aldri seg selv i diktet, men det synes at i valget av Wheatley som subjekt, anerkjente han deres felles bånd og tilknytning.