Redigerer Philippe Pétain (avsnitt)

=== Første verdenskrig ===
I august 1914 stod Pétain foran sin pensjonering, men etter krigsutbruddet, og etter å ha ledet sine avdelinger i [[slaget ved St Quentin]], ble han forfremmet til brigadegeneral (''général de brigade'') 30. august ved tiden for Artois-offensiven og til generalmajor (''général de division à titre temporaire'') 14. september etter det første [[slaget ved Marne]].

I juli 1915 fikk han kommandoen over ''2e Armée'' og førte den ved begynnelsen av [[slaget ved Verdun]]. Det berømte [[sitat]] «''Ils ne passeront pas!''» (= «De skal ikke slippe forbi!») tilskrives ofte Pétain, men ble uttalt av hans assistent [[Robert Nivelle]] under det lange, forferdelige [[slaget ved Somme]]. 23. juni 1916 ropte Nivelle til sine menn: ''Vous ne les laisserrez pas passer!'' (= [Dere skal] «ikke la dem slippe forbi!») Forkortet versjon av dette ble fra da av fransk kamprop.<ref>[https://www.theworldwar.org/exhibitions/they-shall-not-pass-1916 ''They shall not pass'', 1916]</ref>

Etter slaget ved Verdun ble Pétain utropt til slagets seierherre: «Vi kjempet og ga oss ikke - ''toujours'' (= hele tiden), ''partout'' (= overalt), ''pas de grâce'' (= uten nåde).»<ref>[[Antony Beevor]] og Artemis Cooper: ''Paris etter frigjøringen'' (s. 18), forlaget Damm, 2005, ISBN 82-04-09730-1</ref> Tyskernes første storoffensiv i vest var definitivt slått tilbake.

[[Wilhelm II av Tyskland|Keiser Wilhelms]] misnøye over nederlaget, samtidig med russiske, serbiske og italienske fremstøt på andre fronter, fremgår også av at [[Erich von Falkenhayn]] måtte fratre som tysk generalstabssjef til fordel for den mer aggressive [[Paul von Hindenburg]]. Falkenhayns forsiktighet gjorde ham mer velegnet enn kollegene til å lede menn i en [[skyttergravskrig]], men nå ble han sendt til den [[Transsylvania|transsylvanske]] fronten i stedet, der han beseiret den [[Romania|rumenske]] hær og inntok [[Bucuresti]] i desember.<ref>[https://www.firstworldwar.com/bio/falkenhayn.htm «Erich von Falkenhayn»]</ref> Keiserdømmet Tyskland hadde ikke tapt noe terreng sammenlignet med før Verdun.

Pétain erstattet Nivelle som øverstkommanderende etter den mislykkede Nivelle-offensiven våren 1917 som førte til [[mytteri]] i den franske armé. Den seierssikre general Nivelle var uvitende om at tyskerne hadde sikret seg hans slagplan to uker tidligere. De hadde stilt opp hundre [[maskingevær]]er for hver km av frontlinjen. På slutten av slagets første dag hadde den franske hær mer enn 40.000 falne. I forveien var rasjonene altfor knappe, og i motsetning til den britiske hær sørget man ikke for jevnlige permisjoner der mennene fikk hvile ut. Franske tap i første verdenskrig var nesten seks millioner; det dobbelte av britenes tap, skjønt det britiske befolkningstallet var større. Snart befant 68 franske divisjoner, 136 regimenter og 23 bataljoner seg i full oppløsning.<ref>[http://ww1centenary.oucs.ox.ac.uk/war-as-revolution/mutiny-on-the-aisne/ Mytteriet ved Aisne]</ref> De nektet å gå i kamp, sang revolusjonære sanger som ''[[Internasjonalen]]'' og skremte ledelsen som var kjent med den pågående [[russiske revolusjon]] og oppløsningen av [[tsar]]ens hær. Oppstanden ble brutalt slått ned, og Pétain fikk oppgaven med å reformere hæren og sette mot i mennene. For dette ble han av mange regnet som den som reddet Frankrike fra [[bolsjevisme]]n.<ref>Antony Beevor og Artemis Cooper: ''Paris etter frigjøringen'' (s. 17)</ref>

Senere slag fikk tyskerne til å oppgi håpet om seier. Før [[våpenstillstanden i Compiègneskogen]] ble undertegnet 11. november 1918, var Pètain i ferd med å forberede en stor amerikansk-fransk offensiv mot [[Lothringen]] med [[Metz]] som mål; dette ble dermed avverget.