Redigerer Philipp von Lenard (avsnitt)

=== Fysiker ===
Lenard ble i 1886 doktor ved [[universitetet i Heidelberg]], i 1893 dosent i [[Bonn]], i 1894 professor i fysikk ved [[universitetet i Breslau]] ([[Wrocław]]) og i 1895 ved [[RWTH Aachen|Den tekniske høyskolen i Aachen]]. Han ble i 1896 professor i [[teoretisk fysikk]] ved universitetet i Heidelberg, i 1898 i [[eksperimentell fysikk]] i [[Kiel]] og i 1905 i Heidelberg.

Lenard mottok Nobelprisen i fysikk i 1905 for sine arbeider om [[Katodestråle|katodestråler]]. Vitenskapelig er han mest husket for sine eksperimentelle arbeider om [[fotoelektrisk effekt]].{{tr}} Han var den første som benyttet spiraler av [[vismut]] for å måle  styrken av [[magnetisk felt|magnetiske felt]].{{tr}}

Lenard anså at den moderne fysikk måtte være feilaktig, ettersom den var abstrakt og stred mot fornuften.{{tr}} Sammen med [[Johannes Stark]] rettet han i begynnelsen av 1920-tallet kritikk mot relativitetsteorien, kombinert med [[antisemittisk]]e angrep mot [[Albert Einstein]].{{tr}} 

Lenard var i 1922 den første erkjente vitenskapsmann som åpent solidariserte seg med [[NSDAP]] og [[Adolf Hitler]].{{tr}} Partimedlem ble han først i 1937. 

Antirelativismen fikk stadig færre tilhengere med årene, men Lenard og Stark nådde nye ledende stillinger etter nazistenes maktovertakelse på 1930-tallet. Det fysikalske institutt ved universitetet i Heidelberg fikk i 1935 det nye navn Philipp-Lenard-Institut. Han utgav en lærebok i ''[[Deutsche Physik]]'' (4 deler, 1936, «tysk fysikk»), der han fremholdt at anlegg for vitenskap fulgte med rasen, og at [[ariere]] var de best egnede, mens [[relativitetsteorien]] og [[kvantemekanikk]]en ble avfeid som «jødisk fysikk».{{tr}} Bokens tittel har også fått betegne hele bevegelsen av fysikere i Nazityskland som under disse årene sluttet seg til disse synspunkter. Denne «tyske fysikk» tapte imidlertid innflytelse etter at et antall tyske forskere hadde vært forsamlet til overlegninger i [[München]] i november  1940, og blitt enige om at relativitetsteorien er en nødvendig del av fysikken.