Redigerer Peter von Scholten (avsnitt)

== Slutten på slaveriet i Dansk Vestindia ==

[[Christian VIII]] som kommer på tronen etter Frederik VIs død i 1839 får von Scholten aldri det samme tette forhold til. Von Scholten foretar mange reiser frem og tilbake mellom Vestindia og København med det formål å overtale regjeringen og Kongen om å gi slavene deres frihet. Slavene hadde blitt frigitt på [[De britiske Jomfruøyer]] i 1834, og det kun var et spørsmål om tid før dette også tvinger seg frem på de danske øyene. Men dessverre må von Scholten konstatere at han er ved å miste grepet, både om Dansk Vestindia og om slavenes forhold. På den ene side vil han gjøre alt for at slavene får deres frihet, men på den annen side vet han også godt at hvis slavene får deres frihet vil de ikke vite hva de skal bruke den til. Han ser utdannelse som den eneste holdbare vei til slavenes frigjørelse. Samtidig har von Scholten stort sett hele Danmark imot seg som for de flestes vedkommende ikke forstår hva som foregår. Det er den allmenne oppfattelse at øyene og slavene skal behandles med hard hånd med henblikk på å skaffe det største mulige økonomiske overskudd. {{Tr}}

I 1847 varsler den danske regjering med en lov som automatisk frigir de slaver som blir født etter den 28. juni 1848, som er dronningens fødselsdag, mens de andre slavene måtte vente ytterlige i 12 år på deres frihet: ''"Alle slavebørn vil for fremtiden være født frie, og deres forældre vil blive frigjorte efter yderligere 12 år"''. Ideen er for så vidt god nok, fordi den gir den danske regjering tid til å finne ut av hva man skal stille opp med mot de erstatningskrav som man antar vil komme fra plantasjeeierne. Problemet er bare at det er for sent og det vet von Scholten. Han har et meget tett forhold til slavenes leder Budo. På samme tidspunkt brer slaveopprørene om seg utover hele [[Karibia]], og nyhetene når selvfølgelig også Dansk Vestindia. Budo og von Scholten har en avtale om at der ikke må oppstå blodsutgytelser. På bakgrunn av denne avtalen planlegger Budo en fredelig demonstrasjon i [[Frederiksted]] på St. Croix hvor slavene går med fakler gjennom byen. {{Tr}}

Budo vet at von Scholten er på vei med skip fra St. Thomas til Frederiksted, og han regner med at når von Scholten ser oppstanden, vil han gi slavene deres frihet. Imidlertid skifter vinden og skipets kaptein Irminger bestemmer seg for å legge til i [[Christiansted]] isteden. Dette medfører at situasjonen i Frederiksted utvikler seg, og de 8000 slaver som deltar i demonstrasjonen begynner å tenne på bygningene. Von Scholtens bror, Frederik von Scholten, som er tollfogd i Frederiksted, drar umiddelbart til Christiansted. Her henter han sin bror og langt om lenge ankommer Massa Peter, som de sorte kaller von Scholten til fortet i Frederiksted. {{Tr}}

Her erklærer Von Scholten fra [[Fort Frederik]] sin berømte erklæring: ''"Alle de, der på De Danske Vestindiske Øer ikke er frie, kan fra i dag anse sig for at være frie"''. {{Tr}}