Redigerer Peter Adler Alberti (avsnitt)

== Melder seg som bedrager ==
Den [[8. september]] 1908 meldte Alberti seg hos [[Københavns Byret|Københavns Domhus]] som bedrager. Alberti kjente seg her skyldig i [[underslag]] og [[dokumentforfalsking]] overfor Den Sjællandske Bondestands Sparekasse for et beløp på 15 millioner kroner, ca. halvparten av bankens kapital. (Det svarer til rundt 5-600 millioner i 2007-kroner.) Han hadde i nesten tyve år, altså nesten i hele forvaltningsperioden, brukt av de betrodde midlene til å foreta ville [[børs]]spekulasjoner, f.eks. i [[gull]]mineaksjer. 

Rundt den 1. august hadde Privatbanken konstatert store uregelmessigheter i sparekassens regnskap, hvorav det bl.a. fremgikk obligasjoner som banken visste var solgt på foranledning av Alberti. Et fortsatt press fra bl.a. [[redaktør]] [[Ove Rode]] på dagbladet ''[[Politiken]]'' var med på å trekke denne kunnskapen frem i lyset. Albertis egen henvendelse til [[politi]]et kom kun ganske kort tid innen han ville blitt avslørt.

Et halvt år før avsløringen hadde statsrevisjonen vært på uanmeldt besøk i justisministeriet for å se på regnskapsbøkene i Albertis avlåste pengeskap. Han hisset seg opp over at hans ære ble krenket ved en slik mistillit til en mann i hans stilling. Da den ene revisoren insisterte på å få se bøkene, rakte Alberti ham nøkkelen til pengeskapet og sa som sant var: {{Sitat|Mine herrer, hvis De åbner dette skab nu, er jeg ikke landets justitsminister længere!|P.A. Alberti}} Det skremte dem allikevel og bukkende trakk de seg ut av hans kontor.<ref>Johannes Møllehave: ''Replikker og pointer'' (s. 96), forlaget Lindhardt og Ringhof, 1984, ISBN 87-7560-679-8</ref>

Saken ble en enorm skandale og fikk vidtrekkende politiske konsekvenser. Saken kan i dag synes som en likegyldig sak for selve regjeringen ettersom Alberti ikke lenger var medlem av den og ikke hadde foretatt seg noe ulovlig gjennom sin tid som minister. Men på grunn av de æresbevisninger som den nye kongen [[Frederik VIII av Danmark|Frederik VIII]] hadde tildelt Alberti på foranledning av [[J.C. Christensen]], har kongen antakelig følt seg misbrukt og villedet. Dermed var saken ikke ubetydelig for regjeringen og J.C. Christensen. J.C. Christensen måtte derfor tre tilbake og overlate embetet til [[Niels Neergaard]] i oktober 1908.

Den [[17. desember]] [[1910]] ble Alberti idømt åtte års [[tukthus]] og satt fra [[1912]] til [[1917]] i [[Horsens statsfengsel]]. Mens han sonet [[straff]]en benyttet han seg av en rettighet han som justisminister selv hadde innført: Retten til at gå med en [[hette]] som skjulte fangens ansikt slik at han forble anonym for alle andre. Men ettersom Alberti selv var den eneste som noensinne benyttet seg av denne rettigheten, visste de andre fangene straks de så mannen med hette på – at der kom Alberti.<ref>Johannes Møllehave: ''Replikker og pointer'' (s. 96)</ref>

Etter avsoning av fengselsstraffen arbeidet han som kontorist. Han døde i 1932 etter å ha blitt påkjørt av en [[sporvogn]].