Redigerer Pesten i 1710–1713 (avsnitt)

===Sør-Sverige===
Pesten kom først til Sør-Sverige i 1709 eller 1710 gjennom krigsfanger som var overført til [[Karlskrona]], som var den svenske flåtens viktigste base. Samtidig herjet en [[tyfus]]epidemi i både den svenske og den danske flåten, slik at epidemiene gled inn i hverandre og vanskeliggjorde arbeidet med å kartlegge spredningens omfang og hastighet i Skåne, som var inntatt av danskene i november 1709. Tyfus var ansett som «feltsykdom» som rammet spesielt den danske hæren hardt vinteren 1709/10. Denne spredde seg til den dansk-norske orlogsflåten hvor nordmenn rekruttert i nord var spesielt utsatt for sykdommer. Bare i året 1710 var {{formatnum:2900}} matroser syke, en meget stor andel av mannskapslisten for hele flåten som dessuten var påvirket av dårlig råd omkring [[proviant]] og ly. Men det var ingenting mot det som skulle ramme den svenske flåten i Karlskrona.

I Karlskrona omkom over {{formatnum:6000}},<ref name=SÄ182>Svenska Äventyr, s. 182</ref> en vesentlig del var matroser og andre sjømenn i flåten som i de seneste år var så svekket at man skulle oppvise tilbakehold i sammenstøt med fiendtlige flåtestyrker. Og det var ikke slutten på ulykkene. I oktober 1712, under ett år etter at pesten hadde begynte sin herjing, var {{formatnum:3723}} syke og 728 døde av {{formatnum:11030}} på de svenske mannskapslistene av en andre sykdom. Pesten hjemsøkte Blekinge og Karlskrona i to år.

Av alle landsdeler i Sverige var kanskje Skåne hardest rammet etter de fleste beskrivelser, som dessuten dokumenterte at to tredjedeler av kystbefolkningen sør og nord for [[Helsingborg]] omkom. [[Malmö]] mistet halvparten av sin befolkning med over tusen døde. Med tyfus i tillegg betød det at sivilbefolkningen var dobbelt rammet og dermed kan de fleste dødsfallene i årene 1710–1713 ha skjedd der. Alene i Malmö var befolkningen på {{formatnum:2500}} nesten utryddet, bare 500 var tilbake i live - sammen med halvparten av et regiment i juni til desember 1712.<ref name=NW40>''Great Northern War Compendium'', s. 40</ref>