Redigerer Persisk litteratur (avsnitt)

== Den moderne periode ==

Den moderne periode karakteriseres først og fremst ved at [[prosa]]litteraturen er blitt viktigere enn [[poesi]]en. Frem til 1900-tallets begynnelse hadde prosalitteraturen stått i skyggen av poesien. I de første århundrer foretrakk man dessuten å benytte arabisk til prosalitteratur, selv om mektig persisk prosa finnes allerede i [[Ghaznavid|ghaznavidekrøniken]] til Abolfazl Beihaqi. Fra omkring 1200 begynte det likevel å vokse frem en betydelig [[prosa]]litteratur på [[persisk]], som etter hvert mer eller mindre fortrengte [[arabisk]] i de fleste litterære sjangere (unntatt teologien). Særlig ble historieskrivningen dyrket, men vi møter også skjønnlitterære verker (fabler, eventyrsamlinger, ridderromaner), visdomsbøker, fyrstespeil, memoarer, biografier og vitenskapelig og filosofisk-religiøs litteratur.

[[Iran]]s første boktrykkeri ble etablert så sent som i [[1812]], og det varte nesten hundre år før moderne romaner og noveller av litterær verdi begynte å se dagens lys. Novellesamlingen ''Det var engang'' (Yek-i bud, yek-i nabud) av Mohammad Ali Jamalzade markerer det moderne gjennombrudd i [[persisk]] [[litteratur]]. Den best kjente 1900-tallsforfatter er Sadeq Hedayat, kalt «Irans [[Kafka]]»,{{tr}} hvis hovedverk ''Den blinde ugle'' (''Buf-e kur'', 1937) også er oversatt til [[norsk]]. Fremtredende skjønnlitterære [[prosa]]ister er Bozorg Alavi, Samad Behrangi, Sadeq Chubak, [[Simin Daneshvar]], [[Mahmoud Dowlatabadi]], og [[Shahrnush Parsipur]]. Poeten [[Forugh Farrokhzad]] er oversatt til en lang rekke språk.

[[Den iranske revolusjonen]] i [[1979]] har ikke ført [[Iran]] til litterær stagnasjon. Undertiden trives litteratur best under trykk, og siden revolusjonen har det trass i sensur og undertrykkelse vært en omfattende litterær aktivitet og utvikling i landet.