Redigerer Perserriket (avsnitt)

==Hellenistisk Persia==
[[Fil:Map-alexander-empire.png|thumb|300px|[[Aleksander den store|Aleksanders]] imperium]]
''[[330 f.Kr.]]&ndash;[[170 f.Kr.]]''

De senere årene av Akamenidedynastiet var preget av nedgang og dekadanse. Det mektigste riket i verden kollapset på bare åtte år da det falt under angrepet av en ung [[Kongeriket Makedonia|makedonsk]] konge, ''[[Aleksander den store]]''.

Persias svakhet ble avslørt til grekerne i 401 f.Kr. da [[satrap]]en av [[Sardis]] ansatte ti tusen greske leiesoldater for å underbygge sitt krav på imperiets trone. Dette avslørte både den politiske labiliteten og militære svakheter i det sene Akamenide-Persia.

[[Filip II av Makedonia]], leder av mesteparten av Hellas, og hans sønn Aleksander bestemte seg for å dra fordel av denne svakheten. Etter Filips død, så Aleksander mot Persia. Aleksanders armé landet i Lilleasia i [[334 f.Kr.]]. Hans hærer raste gjennom Lydia, [[Fønikia]] og [[Egypt]], før Aleksander nedkjempet troppene til [[Dareios III av Persia|Dareios III]] ved Issus og erobret hovedstaden Susa. Den siste akamenide-motstanden ble slått ned ved «Den persiske port» nær det kongelige slott i [[Persepolis]]. Perserriket var nå på greske hender.

Der Aleksander for fram, grunnla han mange kolonibyer, mange med navnet «Aleksandria». I de neste århundrene spredte disse byene gresk, eller [[hellenisme|hellenistisk]], kultur i Persia.

Aleksanders rike ble delt opp kort tid etter hans død, men Persia forble på greske hender. Aleksanders general, [[Selevkos I Nikator]], tok kontroll i Persia, Mesopotamia og senere [[Syria]] og Lilleasia. Hans herskerfamilie er kjent som «[[Selevkid-dynastiet|selevkidene]]».

Gresk kolonisering fortsatte inntil rundt [[250 f.Kr.]]. Gresk språk, filosofi og kunst kom med kolonistene. Gjennom Aleksanders tidligere imperium ble gresk det vanlige språket for diplomati og litteratur. Handel med [[Kina]] hadde begynt i akamenidenes tid langs [[silkeveien]], men den vokste betydelig i den hellenistiske perioden. Handelen over land førte til noen fascinerende kulturutvekslinger. [[Buddhisme]] kom inn fra [[India]], mens [[zoroastrisme]] reiste vest og hadde innflytelse på blant annet [[jødedom]]men. Storstilte statuer av [[Siddharta Gautama|Buddha]] i klassisk gresk stil er blitt funnet i Persia og [[Afghanistan]], og illustrerer hvordan blandingen av kulturer skjedde på denne tiden, selv om det er mulig at [[gresk-buddhistisk]] kunst kan stamme fra akamenidenes tid, da greske kunstnere arbeidet for perserne.

Selevkidenes kongedømme begynte å forfalle nokså raskt. Selv i Selevkos sin tid ble hovedstaden flyttet fra [[Ktesifon|Selevkia]] i Mesopotamia til den mer [[Middelhavet|Middelhav]]s-orienterte [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] i Syria. De østlige provinsene i [[Baktria]] og [[Partia]] brøt fra kongeriket i [[238 f.Kr.]] Kong [[Antiokos III den store|Antiokos III]]s militære lederskap holdt Partia fra å kjøre over selve Persia, men hans suksesser alarmerte det gryende [[Romerriket]]. Romerske legioner begynte å angripe kongedømmet. Samtidig måtte selevkidene ta seg av opprørene til [[makkabeerne]] i [[Judea]] og ekspansjonen til [[Kush-riket|Kushan]]-riket i øst. Imperiet falt fra hverandre og ble erobret av parterne.