Redigerer Perserkrigene (avsnitt)

=== Det joniske opprøret===

[[Fil:Map Greco-Persian Wars-en.svg|thumb|400px|Tysk kart over den persiske offensiven i perserkrigene.]]

{{utdypende artikkel|Det joniske opprøret}}

Dareios den store beordret i 513 f.Kr. et felttog inn i [[Balkan]]. Han erobret [[Thrakia]] og [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]]. Den makedonske kong [[Amyntas I av Makedonia|Amyntas I]] ble en alliert som måtte betale skatt. På dette tidspunktet var staten hans veldig liten, sammensatt av [[Pieria]] og Bottaia. Dareios' styrker krysset også [[Donau]] inn i [[Skytia]] for å vise styrke. I dette felttoget ble [[Miltiades den yngre|Miltiades]], kommandant for den athenske styrkene på den thrakiske halvøya, tvunget til å følge perserne. Mens Dareios var på andre siden av Donau, foreslo han for de andre grekerne at de skulle brenne broene og fange Dareios på den andre siden. Denne planen ble ikke fulgt.

Det [[joniske opprøret]] brøt ut i [[499 f.Kr.]], igangsatt av [[Aristagoras]] i [[Milet]]. En styrke på 200 triremer, bemannet av joniske mannskap, som [[Artafernes]], [[satrap]]en i [[Sardis]], hadde sendt til [[Naxos (øy)|Naxos]] under Aristagoras kommando, klarte ikke å fjerne demokratene og gjeninnsette oligarkiet. Joniske byer kastet [[tyrann]]ene som perserne hadde satt over dem, dannet et forbund og ba om hjelp fra de andre grekerne. [[Athen]] sendte tjue skip og [[Eretria]] fem. Disse skipene sluttet seg til den joniske flåten og hjalp til med å spre opprøret langs kysten og til [[Kypros]]. De klarte å beseire den [[fønikere|fønikiske]] flåten i [[Pamfylia]]. Opprøret hadde ikke større politiske mål, manglet samlende lederskap og, med unntak av [[Karia|kariene]], så gjorde ingen ikke–grekere opprør. I [[498 f.Kr.]] erobret og brente grekerne Sardis, noe som påkrevde et persisk svar i form av en invasjon. 

Perserne satte sammen tre arméer og mobiliserte sin flåte. En armé ble sendt til Kypros. Flåten som støttet den ble beseiret av den joniske flåten, men hæren lyktes i å kue Kypros. Den andre hæren ble sendt til [[Marmarahavet|Propontis]] og tvang opprørsbyene til å overgi seg. Den tredje hæren dro først til Karia, og etter en rekke slag ble Karias overgivelse fremforhandlet. Etter dette ble [[Jonia]] isolert. Alle de tre arméene samlet seg i Jonia sammen med den nye flåten. Innledningsvis var de ute av stand til å beseire den joniske flåten til sjøs, men de persiske landstyrkene arbeidet mot å nekte den joniske flåten trygge havner, noe som gjorde at flåten var ute av stand til å få reparert skader eller få nye forsyninger. Den greske flåten ble til slutt knust i [[slaget ved Lade]] i [[494 f.Kr.|494]] og de joniske byene ble plyndret, selv om de fikk ha demokratiske styrer etterpå.