Redigerer Perlis (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Peregrinacao.jpg|mini|Perlis nevnes første gang i 1539 av portugiseren [[Fernão Mendes Pinto]] i hans reisebeskrivelse ''Peregrinação'']]
Perlis' historie er nært forbundet med nabostaten [[Kedah]]s og [[Thailand]]s. Herskerne i Perlis søkte å frigjøre seg fra Kedah og var lenge underlagt Thailands overhøyhet. Dette ble brutt gjennom at Perlis underla seg [[Storbritannia]]. Etter andre verdenskrig kom Perlis med i unionene av malaystater fram mot selvstendigheten i 1957 og ble en delstat i [[Malaysia]].

===Underlagt Kedah===
Perlis nevnes første gang i 1539 av portugiseren [[Fernão Mendes Pinto]].<ref name="rulers16">''The Rulers of Malaysia'', bd. 16 i ''The Encyclopedia of Malaysia'', Archipelago Press, 2011, s. 16.</ref> Området var da en del av Kedah. I det 17. århundre etablerte sultanen av Kedah ved flere anledninger hovedstad i Perlis, som også ble benyttet som retrettområde ved uro i Kedah.

I 1770 fikk Perlis for første gang definerte grenser.<ref name="rulers16"/> Kedah ble dette året delt i to administrasjonsområder, der Perlis sammen med [[Kubang Pasu]] og [[Satun (provins)|Setul]] utgjorde det ene. Sultanen innsatte en av sine sønner, [[Dhiauddin]], som guvernør over denne delen. Da broren, som ble sultan av Kedah, døde i 1798, grep Dhiauddin makten fra sin nevø, [[Pangeran]]. Dhiauddin innsatte sin svigersønn, den [[Arabere|arabiskættede]] [[Harun Jamalullail]], som sin representant i Perlis. Han fikk tittelen ''penghulu'' av Arau. I 1804 vant Pangeran tilbake makten i Kedah. Dhiauddin oppga kravet på Kedah og trakk seg tilbake til Perlis.<ref name="rulers16"/>

===Vasallstat under Siam=== 
Da Dhiauddin døde en gang mellom 1813 og 1815, forsøkte Kedah å vinne tilbake Perlis. Dhiauddins sønn og arving søkte støtte fra [[Siam]]. Perlis var fra 1821 til 1839 besatt av siamesiske tropper. Området ble styrt av guvernøren av [[Nakhon Si Thammarat|Ligor]].<ref name="rulers17">''The Rulers of Malaysia'', bd. 16 i ''The Encyclopedia of Malaysia'', Archipelago Press, 2011, s. 17.</ref> Da guvernøren døde i 1839, omorganiserte Siams konge administrasjonen av sine malayiske besittelser. Det ble utnevnt malayiske guvernører. [[Hussein av Perlis|Hussein]], som i 1825 arvet tittelen ''penghulu'' av Arau da faren Harun Jamalullail døde, ble da utnevnt til viseguvernør. Han ble sittende med makten, ettersom guvernøren døde etter bare noen måneder i embetet.<ref name="rulers17"/>

I 1841 ble Hussein innsatt som ''phya'' av kongen av Siam. Dette ble starten på [[Jamalullail-dynastiet]]. Seremonien fant sted i [[Bangkok]]. Innsettelsen ble gjentatt i Perlis, i nærvær av landets ledende menn. Tittelen Hussein fikk tilsvarer ''[[raja]]''. Den har siden vært ført av herskerne i Perlis, som er de eneste i Malaysia som fører nettopp den.<ref name="rulers17"/> De fleste andre herskerne er [[sultan]]er.

Raja Hussein hersket til 1873. Perlis var fortsatt underlagt Siams overhøyhet og etterfølgende rajaer reiste til Bangkok for å bli innsatt og avlegge ed. På denne måten søkte Perlis en motvekt mot Kedah, som fortsatt gjorde krav på området. Da rajaen døde i 1897, gjorde Kedah sine krav gjeldende.<ref name="rulers18"/> [[Rama V|Kong Chulalongkorn]] av Siam reorganiserte på denne tiden provinsadministrasjonen i landet. Dette fikk konsekvenser også for de malayiske områdene. Provinsene ble organisert i kretser (''monthon'') og lagt direkte under innenriksministeren i Bangkok. Kedah, Perlis og [[Satun (provins)|Setul]] utgjorde én slik krets. En overordnet kommissær, utnevnt av innenriksdepartementet, ble satt til å lede kretsen.<ref>Andaya, Barbara Watson og Leonard Y. Andaya: ''History of Malaysia'', Basingstoke: Palgrave, 2001, s. 195.</ref> Sultanen av Kedah ble utnevnt til overordnet kommissær for Kedah, Perlis og Setul. Perlis søkte på sin side å begrense Kedahs innflytelse. Den mindreårige rajaen ble sendt til hoffet i Bangkok og ble gift med en siamesisk adelsdame.<ref name="rulers18">''The Rulers of Malaysia'', bd. 16 i ''The Encyclopedia of Malaysia'', Archipelago Press, 2011, s. 18.</ref>

===Britisk protektorat===
[[Fil:British Malaya circa 1922.PNG|mini|Kart over Malayahalvøya i 1922. Perlis er markert i blått, sammen med de andre [[Ikke-fødererte malaystater|ikke-fødererte malaystatene]]]]
Maktforholdene nord på Malayahalvøya var imidlertid i endring, da britene gjorde seg gjeldende i stadig større grad. I 1909 inngikk Siam og Storbritannia en traktat som gjorde Perlis, sammen med Kedah, [[Kelantan]] og [[Terengganu]], til britiske [[protektorat]]er. Perlis hadde stor gjeld og måtte akseptere en britisk rådgiver.<ref name="rulers18"/> Perlis ble, sammen med protektoratene [[Johor]], Kedah, Kelantan og Terengganu, holdt utenfor [[De fødererte malaystater]], føderasjonen britene hadde etablert i 1895. Disse statene omtales derfor som [[ikke-fødererte malaystater]], «uforente malaystater».<ref>Hooker, Virginia Matheson: ''A Short History of Malaysia. Linking East and West'', Crows Nest: Allen & Unwin, 2003, s. 101.</ref>

I 1905 ble det innført et statsråd, ledet av rajaen. Statsrådet var ansvarlig for den daglige administrasjon av Perlis. Opprinnelig var finansrådgiveren rådets ledende posisjon, men fra 1909 overtok den britiske rådgiveren denne stillingen.<ref name="rulers19"/>

Press for sammenslåing med Kedah ble motstått. Perlis søkte støtte fra britene for å få det til. I 1930 var statsgjelden nedbetalt og en avtale med britene om avvikling ble inngått. I avtalen sikret Perlis seg mot Kedahs innblanding i indre anliggender og britene forpliktet seg til ikke å slå Perlis sammen med Kedah. Det ble avtalt at bare perlisere kunne sitte i statsrådet eller inneha viktige embeter.<ref name="rulers18"/>

Folkemengden i Perlis var for 1940 beregnet til {{formatnum:57776}}, hvorav {{formatnum:46133}} var [[malayer]], {{formatnum:8432}} [[kinesere]], {{formatnum:1178}} [[India|indere]] og {{formatnum:2033}} andre. Ved siden av [[ris]], ble det også dyrket [[kokosnøtt]]er og det ble produsert [[gummi]]. Det fantes forekomster av [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] og [[guano]].<ref name="Year-Book">''The Statesman's Year-Book 1947'', London: Macmillan, 1947, s. 205.</ref>

===Japansk okkupasjon og avståelse til Thailand===
Da [[Japan]] [[Slaget om Malaya|invaderte Malayahalvøya]] i desember 1941 flyktet rajaen fra Perlis. Japanerne installerte sin egen favoritt, [[Hamzah av Perlis|Hamzah]], som raja. I oktober 1943 ble Perlis avstått til Thailand.<ref name="rulers19">''The Rulers of Malaysia'', bd. 16 i ''The Encyclopedia of Malaysia'', Archipelago Press, 2011, s. 19.</ref> 

Perlis unngikk de verste av krigens ødeleggelser, men [[thai]] ble innført som offisielt språk og Thailand søkte å endre lokale skikker, f.eks. ved å forby [[polygami]].<ref>Andaya og Andaya, s. 257.</ref> Etter at japanerne ble drevet ut, ble Perlis tilbakeført til britisk kontroll. Den japanskinnsatte rajaen abdiserte og [[Putra av Perlis|Putra]] kom på tronen.

===Inn i Malayaføderasjonen og Malaysia===
[[Fil:Flag of Malaysia.jpg|mini|Perlis er representert ved en stripe og en stråle i [[Malaysias flagg]]]]
Etter at japanerne led nederlag i andre verdenskrig, kom Perlis først under britisk militæradministrasjon. I 1946 organiserte britene [[Den malayiske union]], bestående av ni av statene på Malayhalvøya, deriblant Perlis. Unionen var en britiskdominert koloni, som satte til side delstatenes egenråderett, herskerne og malayenes særstilling i forhold til andre folkegrupper. Unionen tråde i kraft 1. april 1946, men var upopulær og ledet til anti-britisk mobilisering. Unionen ble 1. februar 1948 erstattet av [[Malayaføderasjonen]], der Perlis også var med.<ref>''Government and Politics [1940-2006]'', bd. 11 i ''The Encyclopedia of Malaysia'', Archipelago Press, 2006, s. 30-31 og 34-35.</ref>

Perlis var rammet av [[Malayakrisa|Malayakrisen]] (1948 til 1960), der [[Det malayiske kommunistparti|kommunistiske]] opprørere fra [[De malayiske folks frigjøringshær]] kjempet mot britene. Frigjøringshæren var organisert i regimenter og delte landet inn i soner. Det 8. regiment dekket Kedah og Perlis og tilhørte den nordre sonen. Perlis var blant områdene i nord som myndighetene sist vant kontroll over.
<ref>Scurr, John: [http://books.google.no/books?id=odKwk5K07tEC&pg=PA31&dq=malayan+emergency+perlis&hl=no&sa=X&ei=zUBIUbaxOIXVsgaGiIG4Cw&redir_esc=y#v=onepage&q=malayan%20emergency%20perlis&f=false ''The Malayan Campaign 1948-60''] {{Wayback|url=http://books.google.no/books?id=odKwk5K07tEC&pg=PA31&dq=malayan+emergency+perlis&hl=no&sa=X&ei=zUBIUbaxOIXVsgaGiIG4Cw&redir_esc=y |date=20160307143008 }}, Botley: Osprey, 1982, s. 4 og 31.</ref>

I 1948 fikk Perlis en grunnlov, supplert i 1950, som gjorde rajaen til en [[Konstitusjonelt monarki|konstitusjonell monark]]. En regjering med en førsteminister, ''Menteri Besar'', ble innført og statsrådets betydning avtok.<ref name="rulers19"/> 

Malayaføderasjonen ble selvstendig fra [[Storbritannia]] i 1957. Føderasjonen ble i 1963 omdannet til [[Malaysia]], der Perlis er en av 13 [[Malaysias delstater og føderale territorier|delstater]]. I Malaysia ble Perlis en av de fattigste delstatene. [[Ris]]produksjon dominerte økonomien, som i stor grad var avhengig av Kedah.<ref>Andaya og Andaya, s. 251.</ref> Delstaten hadde mange fattige småbønder, men lenge fikk Perlis lite ut av føderale utviklingsprogrammer.<ref>Hooker, s. 228.</ref>

Raja [[Putra av Perlis]] var ''[[Yang di-Pertuan Agong]]'' (konge) i Malaysia fra 1960 til 1965, i perioden da Malayføderasjonen ble til [[Malaysia]]. Etterfølgeren raja [[Sirajuddin av Perlis|Sirajuddin]] var ''Yang di-Pertuan Agong'' fra 2001 til 2006. Perlis ble i denne perioden styrt av sønnen som [[regent]].