Redigerer Perle (avsnitt)

== Perletyper ==
[[Fil:Zinaida Yusupova by Flameng (1894, Hermitage).jpg|miniatyr|«[[La Pelegrina]]» (133,16 [[nürenberggran]] (8,26&nbsp;gram)) er en av verdens mest berømte perler. Her blir den båret av [[Zinaida Yusupova]] (1861–1939), en russisk [[aristokrati|aristokrat]] som var [[arving]] til en av de største [[formue]]ne i [[Russland]] på den tiden]]
Perler deles inn i ''ekte perler'' og ''uekte perler''. Sistnevnte har sjelden særlig stor økonomisk verdi, men de kan ha stor kulturell verdi. Ekte perler består videre av de to typene ''naturperler'' og ''kulturperler''. Naturperler er naturlig nok mer kostbare enn kulturperler (gitt samme kvalitet og størrelse), men begge er ekte perler som klassifiseres etter den samme normen. Uekte perler deles videre inn i ''syntetiske perler'' og ''andre uekte perler''. Blant de sitnevnte kan visse typer ha både stor økonimisk verdi, for eksempel [[gull]]perler og [[jade]]perler, og stor [[kulturhistorie|kulturhistorisk]] verdi, for eksempel [[glass]]perler fra gravfunn og lignende. For mange har dessuten perler hatt en [[religiøs]] betydning, ikke minst i kraft av ulike [[bedekrans]]er.

=== Ekte perler ===
==== Naturperler ====
Når det gjelder ekte naturperler, skilles det mellom orientalperler og ferskvannsperler. Disse perlene dannes i en naturlig prosess og helt uten menneskelig bistand, ved at et lite fremmedlegme (ofte et sandkorn) trenger inn mellom skallene på muslingen. Fremmedlegmeet kapsles lagvis inn i perlemor og danner en perle, og jo tykkere perlemorslaget blir, dessto dypere blir glansen. Naturperler har normalt et tykkere lag av perlemor enn kulturperler. De blir sjelden perfekte, men de som blir det blir desto mer verdifulle.

* ''Orientalperle'' er en perle som dannes naturlig i saltvannsmuslinger, som for eksempel [[havperlemuslinger]].
* ''Ferskvannsperle'' er en perle som dannes naturlig i ferskvannsmuslinger, som for eksempel [[elvemusling]]. Ferskvannsperler skiller seg fra orientalske perler gjennom sin mattere glans.

==== Kulturperler ====
[[Fil:Cultured pearl oyster.jpg|miniatyr|Ferskvannskulturperler i ''[[Hyriopsis cumingii]]'', en ferskvannsmusling som finnes i [[Folkerepublikken Kina|Kina]] og [[Vietnam]]. Kina er verdens største eksportør av ferskvannskulturperler]]
Kulturperler er også ekte perler, men de dannes med mennesklig bistand. Fordelen er at det kan dyrkes flere perler samtidig i samme musling. Japan har vært ledende i produksjonen av kulturperler, men det dyrkes også kulturperler mange andre steder. Ferkvannskulturperler blir for det meste dyrket i Kina. Det var japaneren [[Kokichi Mikimoto]] som i [[1893]] etter mange års forsøk endelig klarte å dyrke fram runde perler.<ref name="Joyce ''et al.'' (1993"/> Regulært oppdrett ble igangsatt fra 1917. Dette ble gjort og gjøres fremdeles &ndash; ved at et perlemorfragment implanteres i en musling, som blir irritert og avsondrer perlesubstans, som vokser i lag rundt fragmentet. Etter at perlemorskulen er implantert, senkes muslingen i havet i store kurver og pleies omhyggelig. Kvinnelige dykkere rengjør hver musling fra alger, tang og tare hver sjette uke, og det tar tre til seks år før en perle er ferdig. Jo lenger perlen ligger i muslingen, jo tykkere blir perlesubstansen. Bare hver tiende perle er så fin at den kan anvendes til smykker.

===== Ferskvannskulturperler =====
* ''Biwaperle'' er trolig den mest kjente ferskvannskulturperlen. Betegnelsen stammer fra [[Biwasjøen]] utenfor [[Kyoto]] i [[Japan]], der de begynte å dyrke ferskvannsmuslinger for perlenes del. Biwaperlen har ingen kjerne, slik andre kulturperler har. Et vevstykke uten perlemorskjerne blir operert inn i muslingens bløtdel. Perlene blir derfor ofte meget uregelmessige (barokke), men de kan ha en svært vakker glans. Ikke alle biwaperler er imidlertid ''ekte biwaperler'', fordi mange har en tendens til å kalle alle former for kultiverte ferskvannsperler for biwaperler.
* ''Ferskvannskulturperle'' er ei kulturperle som dyrkes under en rekke navn, som oftest navngitt etter lokale innsjøer og elver. De fleste dyrkes i Kina. Disse perlene har typisk vært små og uregelmessige fram til nå, ofte også med dårlig glans, men kvaliteten har i senere år tatt seg betydelig opp. Perfekte ferskvannskulturperler kan være svært kostbare, men er sjeldne. Det tar gjerne 2–7 år å dyrke fram en ferskvannsperle.

<gallery>
Brosch med briljanter och pärla - Hallwylska museet - 110040.tif|Svensk [[brosje]] med en naturlig ''ferskvannsperle'' og [[diamant]]er. Perlen stammer fra [[Voxna älv]] og ble funnet i 1921. Den er gjort av juvelerfirmaet Gustaf Möllenborg.
Various pearls.jpg|Både naturperler og kulturperler kommer i mange former og nyanser. De mest perfekte perlene er tilnærmet helt runde, men også tilnærmet perfekte dråpeformede perler kan ha svært høy verdi.
Freshwater pearl texturedloose.jpg|Ferskvannsperler har en mattere glans enn orientalperler, men tilnærmet perfekte ferskvannsperler er svært kostbare, om en usedvanlig sjeldne.
</gallery>

===== Saltvannskulturperler =====
* ''Akoyaperle'' er en orientalsk klassisk kulturperle som opprinnelig stammer fra det sentrale og sørlige Japan. Den dannes av [[akoyaøsters]] (''Pinctada fucata martensii'') og regnes som den mest vanlige av kulturperlene. Akoyaperler dyrkes som oftest med en diameter på {{nowrap|2–11 mm}}, men perler over {{nowrap|9 mm}} er sjeldne. Perlemorlaget er i snitt {{nowrap|0,35–0,7 mm}} tykt. Beste kvalitet kalles ''hanadama'', men siden klassifiseringen er subjektiv kan den variere ganske mye.
* ''Burmaperle'' eller ''myanmarperle'' er ei stor kulturperle (typisk {{nowrap|10 mm}} eller mer) som dyrkes utenfor kysten av [[Myanmar]]. Burmaperlene har gjerne en varmere fargetone enn sydhavsperlene, men kan regnes som en variant og dyrkes i østers av samme art.
* ''Cortezperle'' er ei kulturperle som dyrkes i sjøen utenfor [[California]] og [[Mexico|Nord-Mexico]]. Både [[panamasvartleppeøsters]] (''Pinctada mazatlanica'') og [[regnbueleppeøsters]] (''Pteria sterna'') brukes som produsenter. Perlene er typisk barokke og ofte svært iriserende. Perler av regnbueleppeøsters måler normalt {{nowrap|8–14 mm}}, men perler større enn {{nowrap|10 mm}} sjeldne (cirka 5%). Perlemorlaget er i snitt {{nowrap|0,8–2,3 mm}} tykt etter 24 måneder. Kun cirka 3% av perlene er runde eller nær runde, 25% er halvbarokke, og 71% er barokke.
* ''Sydhavsperle'' er ei kulturperle som dannes av den store perleøstersen ''[[Pinctada maxima]]''. De dyrkes for det meste i farvannet mellom [[Australia]] og Kina og har ofte en sølvfarget glan. Sydhavsperler finnes i størrelser på omkring 9–20&nbsp;mm og regnes blant de største kulturperlene i verden. Sydhavsperler har et tykkere lag av perlemor enn andre kulturperler, vanligvis {{nowrap|2–6 mm}} tykt, og er som oftest hvite. De regnes som de mest verdifulle kulturperlene i verden og koster fra cirka {{nowrap|US$ 350–1 500}} per stykk (per 2017), for ei ubehandlet rund gullfarget perle i størrelsen {{nowrap|9–10 mm}} til {{nowrap|14–15 mm}} i AAA-kvalitet (kilde: Pure Pearls).
* ''Tahitiperle'' er ei kulturperle som dannes av den store [[svartleppeøsters]]en (''Pinctada margaritifera''). Perlene er ofte større enn akoyaperlene. Navnet kommer av at perlene hovedsakelig har blitt dyrket på øyene rundt [[Fransk Polynesia]] og [[Tahiti]]. De kommer i flere nyanser, ofte med et skjær av grønt i seg. Kun ekte tahitiperler kan bli sorte, men de finnes i flere farger. Mest populær er mørk grønn. 
** ''Fijiperle'' regnes som en variant av tahitiperle og dyrkes som navnet antyder rundt [[Fiji]]. Der bruker man underarten ''Pinctada margaritifera cumingii''. Fordi vanngjennomstrømingen, vannteperaturen og næringstilgangen differensierer fra Fransk Polynesia og Tahiti gjør også perlene det. Fijiperler er gjerne {{nowrap|10–11,5 mm}} og varierer gjerne i farge fra gulgrønne til brune og sorte.

<gallery>
Strand-of-akoya-pearls.jpg|''Akoyaperler'' er orientalske klassiske kulturperler som opprinnelig stammer fra det sentrale og sørlige [[Japan]].
Bi quyet lua chon ngoc trai 4.jpg|''Sydhavsperler'' har ofte en gullfarget nyanse og regnes vanligvis som de mest verdifulle kulturperlene i verden.
Perles de Tahiti (1).JPG|''Tahitiperler'' kommer i flere nyanser, men har som oftest et skjær av grønt. Kun ekte tahitiperler kan bli sorte.
Perles de Tahiti (2).JPG|Tykkelsen av [[perlemor]]et kan variere, som for disse sorte ''tahitiperlene''
</gallery>

===== Andre kulturperler =====
* ''Blisterperle'' eller ''mabeperle'', også kalt ''mabeblister'', ''halvperle'' og ''Japan-perle'', er halvperle som dyrkes ved å sette inn en liten form på innsiden av [[muslingskall]]et (men ikke inn i bløtdelene). Blisterperler kan også dannes naturlig og av andre [[bløtdyr]] med skall, som for eksempel [[øresnegler]] (Haliotidae). Naturlig dannede blisterperler kan i noen tilfeller være svært kostbare. Kulturperlen dannes i en form plassert direkte på skallets perlemordekte innside. Formen kan være formet som en halvperle, halvdråpe, hjerte, kors eller lignende, som så dekkes lagvis av perlemor. Blisterperler er ikke spesielt verdifulle, med unntak av blisterperler som dannes i sjeldne arter som ''Pteria sterna'', som blant annet kultiveres utenfor Mexico. Disse kan ha intentse farger og glans under [[ultrafiolett lys]].
* ''Keshiperle'' er ei kulturperle som dannes når muslingen «spytter ut» implantatet før dyrkingen er fullført. Dette er perler uten kjerne, og i mangel av kjerne blir perlen gjerne flattrykt og kantet i formen. Keshiperler kan dannes av både salt- og ferkvannsmuslinger.
* ''Hyderabadperle'' er ei perle som har blitt importert til [[Hyderabad]] i [[India]], der den gjennomgår en spesiell prosess med lange tradisjoner. Perlene kokes i fire dager, for å bleke bort misfarginger. Etter koking plasseres de på glass i en blanding av [[vann]], [[hydrogenperoksid]] og [[eter (kjemi)|eter]]. Deretter utsettes for sollys i fire–fem dager, i en boks med en base av [[speilglass]]. Så blir perlene vasket og sortert i henhold til farge, form og størrelse. Stort sett er mer enn 90 % av perlene kulturperler, men det importeres også naturperler fra Japan. Kulturperlene importeres for det meste fra Kina, men noen kommer også fra Japan og [[Hongkong]]. Hvite perler er sjeldne og har tradisjonelt vært mest populære og kostbare, men også rosa og sorte perler kan være verdifulle. Kulturperler er god standard betales med opptil {{nowrap|1 000 [[indisk rupi|rupi]]}} stykket (cirka {{nowrap|NOK 125 00}}), mens ei tilsvarende naturperle kan koste fem ganger så mye. Innen perlene når forbrukermarkedet er imidlertid prisen gjerne mangedoblet.

<gallery>
Abalone free form pearls.jpg|''Blisterperler'' har mange navn, men de er halvperler som formes direkte på skallets [[perlemor]]. Her fra [[øresnegler]].
Mabé.jpg|''Mabeblister'' er halvperle som dyrkes ved å sette inn en liten form på innsiden av [[muslingskall]]et (men ikke inn i bløtdelene).
Keshi pearl strands.jpg|''Keshiperler'' er kulturperler som dannes når [[musling]]en «spytter ut» implantatet før dyrkingen er fullført.
Pearls from Hyderabad 4002.JPG|''Hyderabadperler'' er for det meste kulturperler som importeres for det fra [[Folkerepublikken Kina|Kina]], men noen kommer også fra [[Japan]] og [[Hongkong]].
</gallery>

=== Uekte perler ===
==== Syntetiske perler ====
[[Fil:Mallorca-Perle 2008 03.JPG|miniatyr|Mallorcaperler er uekte perler som dannes av kunstig framstilt [[perlemor]], men smykkearbeidene er ofte godt utført.]]
''Syntetiske perler'' er et perleimitat som blir laget rundt en syntetisk kjerne, som dekkes av en blandingsmasse bestående av blant annet fint knust [[Glass (materiale)|glass]], [[fiskeskjell]], perlemor, «lim» og kjemikalier. Imiterte perler har liten verdi, og lar seg lett skille fra ekte perler. Hvis man skulle være i tvil, kan man ta perlen og føre den over kanten av tennene. Uekte perler har glatt overflate, mens ekte perler er ru, nesten som [[sandpapir]].

* ''Mallorcaperle'' er ei kunstig dannet perle som bygges opp rundt en høytrykksherdet kunstig perlemorkjerne. Kjernen dyppes gjentatte (opp til 30) ganger i en menneskegjort marin masse (kunstig framstilt perlemor), som blant annet består av fargede [[mineraler]], [[fiskeskjell]] og [[skjellsand]] fra havet. Lagene herdes manuelt på store rullerende ruller, oppvarmet av gassbrennere, mellom hvert dypp, slik at [[molekyl]]ene i blandingen «smelter» sammen i en [[polymerisering|polymerisasjonsprosess]]. Når alle lagene er påført, blir den perlen forsiktig slipt. Mallorcaperlen ble skapt av Eduard Hugo Heusc. Navnet skyldes at produksjonen av perleimitatet ble flyttet til [[Manacor]] på øya [[Mallorca]] i 1902, der de fortsatt framstilles. Da patentet til Heusch-familien gikk ut på dato i 1948, startet også andre med å produsere disse perlene. Ingrediensene i perlene er imidlertid forskjellige fra produsent til produsent, og gjerne en godt bevart hemmelighet.
* ''Rødehavsperle'' og ''lagunaperle'' er to andre (merkevarer) kunstig dannede perler av typen perleimitat. De er imitasjoner som simulerer naturlige perler og har liten verdi.

==== Andre uekte perler ====
Av andre uekte perler kan nevnes glassperler, treperler, ravperler, steinperler, keramikkperler, edelmetallperler, metallperler og plastperler. Edelmetallperler kan ha stor økonomisk verdi. De fleste andre har liten eller ingen økonomisk verdi i seg selv, men de kan ha kulturell verdi. Noen slike perler blir dessuten hånddekorerte og kan utgjøre små kunstverk, men en hviss verdi. Det er funnet glassperler i mange gravfunn, og disse har naturlig nok både en viss egenverdi og stor kulturell verdi. I så måte ble det funnet både glass- og ravperler, samt ei sølvperle i det såkalte [[Sætrangfunnet]] ([[Ringerike]] kommune, [[Buskerud]]),<ref name="Skafjeld & Johannessen (2016)"/> som er datert til [[romertid]] (cirka år 375 [[e.Kr.]]). Dette er en nasjonal kulturskatt som i dag normalt oppbevares ved [[Kulturhistorisk museum]] i [[Oslo]]. Funnet viser at perler har vært viktige i [[Norge]] lenger enn hva folk flest tenker seg.

<gallery>
Insects in baltic amber.jpg|[[Rav]]perler
Wooden beads.JPG|Treperler
Aboriginal Iban beads (29516703910).jpg|Hånddekorerte [[keramikk]]perler ([[ibanfolket]] på [[Borneo]])
Cloisonnebeads.jpg|Hånddekorerte keramikkperler
Fimo Supremo.jpg|Hånddekorerte keramikkperler
String of Melon-seed Beads MET 11.215.637.jpg|[[Fajanse]]perler (glassert keramikk)
Jade beads from China.jpg|[[Jade]]perler kan ha stor økonomisk verdi
Beads MET sf40-55-1s1.jpeg|Steinperler av [[agat]] og [[kvarts]]
Plastic beads1.jpg|Plastperler regnes som simpleste form av perle
African bags and jewelry aburi gardens 23.jpg|Afrikanske plastperler ([[Ghana]])
Metal beads.JPG|Dekorerte metallperler
Anglican prayer beads-2006 04 08.jpg|[[Den anglikanske kirke|Anglikansk]] [[bedekrans]]
Japa mala (prayer beads) of Tulasi wood with 108 beads - 20040101-02.jpg|[[Hinduisme|Hinduistisk]] [[mala (bedekrans)|mala]]
Bodhi seed mala.jpg|[[Buddhistisk]] mala
Beads MET sf40-55-1s1.jpeg|[[Islam]]sk bedekrans
Rosario completo.jpg|[[Den katolske kirke|Romersk-katolske]] [[rosenkrans]]
</gallery>