Redigerer Pergamonalteret (avsnitt)

=== Opprettelse og datering ===
[[Fil:Pergamonmuseum Herculaneum 01.jpg|thumb|left|Rekonstruert inngangsparti til Pergamons Athene-tempelet, opprinnelig på terrassen over alteret og nå i Berlin Pergamon Museum]]
[[Fil:Modell Pergamonmuseum.jpg|thumb|right|Modell av Pergamons akropolis på 100-tallet f.Kr. i Pergamon-museet i Berlin, som omfatter de romerske tilleggene. Alteret er på en terrasse nær sentrum med trappen vendt mot venstre (vest)]]
Fram til andre halvdel av 1900-tallet hadde det blitt antatt av noen forskere at alteret ble gitt i 184 f.Kr. av Eumenes II etter en seier over en galatisk stamme og deres leder Ortiagon.<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0104:entry=ortiagon-bio-1 «Ortiagon»], Smith, William (1873): ''A Dictionary of Greek and Roman biography and mythology''. London</ref><ref>Andreae, Bernard (1997): «Datierung und Bedeutung des Telefosfrieses im Zusammenhang mit den übrigen Stiftungen der Ataliden von Pergamon», i: Heilmeyer, Wolf-Dieter, red.: ''Der Pergamonaltar. Die neue Präsentation nach Restaurierung des Telefosfrieses'', Wasmuth, Tübingen; s. 67.</ref> Undersøkelse av alterets konstruksjon og friser har ført til konklusjonen at det ikke var tenkt som et monument over en bestemt seier. Utformingen av Pergamons seiersmonumenter, eksempelvis skulpturen ''[[Døende galler]]'', er kjent fra litteraturen og monumenter og er ulik Pergamonalteret.

Frisen med de skulpturelle relieffene av gudenes kamp mot gigantene, ''Gigantomakia'', på ytterveggene til Pergamonalteret har ingen direkte referanser til samtidige militære kriger, — bortsett fra Makedonias [[Verginastjerne]] på det runde skjoldet til en av kjempene på den østlige frisen, og et keltisk avlangt skjold i armen til en gud på den nordlige frisen. Kampen til de olympiske gudene fremstår mye snarere som en kosmologisk begivenhet av generell etisk relevans. De sparsomme restene av innvielsesinnskriften ser også ut til å tyde på at alteret ble innviet til gudene på grunn av «begunstigelser» de hadde gitt. De guddommelige adressatene kan være spesielt [[Zevs]], gudenes far, og hans datter Athene, ettersom de dukker opp på framtredende steder på frisen.<ref name="smarthistory">Christiaens, Karin E. : [https://smarthistory.org/the-pergamon-altar/ «The Pergamon Altar»], ''SmartHistory''</ref> Et viktig kriterium for dateringen er også innlemmelse av alteret sett fra perspektiv av Pergamons byplanlegging. Som det viktigste marmorbygget til den hellenistiske residensen og faktisk reist i en framtredende posisjon, ble det garantert ikke påbegynt først ved avslutningen av en rekke initiativer for å oppgradere Akropolis i Pergamon under Eumenes II. Sammenlignet med andre [[Hellenisme|hellenistiske riker]] som ble opprettet i kjølvannet av [[Aleksander den store]]s død i 323 f.Kr., dukket Pergamon  opp relativt sent. Monumentale byggeprosjekter – herunder alteret – fungerte som en viktig måte for attalidene å gjøre krav på å være legitime arvinger av Aleksanders imperium og, i forlengelsen, arven fra [[antikkens Hellas]].<ref name="smarthistory"/>

Arkeologen Bernard Andreas arbeider<ref name="Andrea">Andrea, Bernard (2001): ''Skulptur des Hellenismus'', München: Hirmer, ISBN 3-7774-9200-0; s. 132–147</ref> peker på at alteret kan ha blitt bygget i tiden mellom 166 og 156 f.Kr. som et generelt seiersmonument for å feire triumfene til Pergamon, og spesielt Eumenes II, over makedonerne, galaterne og seleukidene, og ble utformet av [[Pyromakhos]] fra Athen, den syvende og den siste av de største greske billedhuggerne,<ref>[https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/acref/9780195300826.001.0001/acref-9780195300826-e-0780 Phyromachos], ''Oxford Reference''</ref> som omfattet [[Myron]], [[Feidias]], [[Polykleitos]], [[Skopas]], [[Praxiteles]] og [[Lysippos]]. I alterets fundament ble det funnet et keramikkskår som kunne dateres til 172/171 f.Kr. Konstruksjonen må følgelig være oppført senere. Ettersom store mengder penger måtte brukes på krigføring fram til 166 f.Kr., er det sannsynlig at byggingen av alteret først kunne starte fra denne datoen.<ref name="Andrea"/>

Gresk templer var konstruksjoner for guddommene og for dem alene, og de som dyrket disse hadde ikke tillatelse til å gå inn i selve tempelet. Ofringer av dyr til gudene skjedde alltid foran templene, og alter for ofringer ble brukt selv før konseptet med templer ble vanlig, eksempelvis i greske [[Siracusa]] på [[Sicilia]] på 700-tallet f.Kr., ble Hieronalteret med sine trappetrinne dedikert Zevs. Tilsynelatende også ved Zevsalteret i [[Olympia (Hellas)|Olympia]].<ref>[https://buffaloah.com/a/DCTNRY/g/gktemple.html «Greek temple»], ''Buffalo as an Architectural Museum''</ref><ref>[https://www.brown.edu/Departments/Joukowsky_Institute/courses/greekpast/4905.html «Altar of Zeus at Olympia»], ''Archaeologies of the Greek Past''</ref> For Pergamonalteret er spørsmålet om det fantes et tempel direkte tilknytning til alteret. Det antas at Athene-tempelet som ligger på akropolisterrassen over det kan ha vært dets kultiske referansepunkt, og alteret alene fungerte utelukkende som et offersted. Denne teorien støttes av flere statuebaser og innviende inskripsjoner funnet i nærheten av alteret og hvis givere heter Athene. En annen mulighet er at både Zevs og Athena ble hedret i fellesskap. Det kan også være at alteret hadde en selvstendig funksjon. I motsetning til et tempel, som alltid hadde et alter i umiddelbar nærhet, trengte ikke et alter nødvendigvis å ha et tempel. Altere kan for eksempel være ganske små og plassert i hus eller, mindre vanlig, ha gigantiske dimensjoner som i tilfellet med Pergamonalteret.<ref> Preußischer Kulturbesitz. Antikensammlung: ''Die Antikensammlung im Pergamonmuseum und in Charlottenburg''. Staatliche Museen zu Berlin</ref><ref>Kunze, Max, et al. (1992): [https://zenon.dainst.org/Record/000214679 ''Die Antikensammlung im Pergamonmuseum und in Charlottenburg''], Staatliche Museen zu Berlin - Preussischer Kulturbesitz. Antikensammlung. Mainz am Rhein, ISBN 3-8053-1187-7; s. 25.</ref>

[[Fil:Berlin - Pergamonmuseum - Altar 01.jpg|thumb|center|800px|Det rekonstruerte Pergamonalteret i Berlin]]