Redigerer Peisistratos (avsnitt)

== Populær tyrann ==
[[Fil:Areopagus from the Acropolis.jpg|thumb|Areopagos sett fra Akropolis i Athen.]]
I motsetningen dagens definisjon av begrepet [[tyrann]], som er en [[Enevelde|eneveldig]] hersker, ofte voldelig, urettferdig og undertrykkende, var Peisistratos den ideelle klassiske tyrann. Hans posisjon var ikke arvelig, men refererte til en person som grep den utelukkende av personlig mulighet ved å bryte tradisjonelle eller lovfestede normer. Dette kan bli sett i bemerkninger av både [[Herodot]] og [[Aristoteles]]. Førstnevnte, i hans ''Historier'', skrev at Peisistratos «uten å ha forstyrret eksisterende øvrighetspersoner eller endret gamle lover... administrerte staten under den forfatning av ting som allerede var etablert, gjorde det rettferdig og godt»,<ref>Herodot: ''The Histories'', 1.59.</ref> mens Aristoteles skrev at «hans administrasjon var måteholden... og mer som en forfatningsmessig regjering enn et tyranni».<ref>Aristoteles: ''The Athenian Constitution'', Part 16.</ref>

Peisistratos forsøkte tilsynelatende ofte å fordele makten og fordelene framfor å ansamle dem med den hensikt å frigjøre gnisninger mellom de økonomiske samfunnsklassene. Elitene, som hadde hatt makten i rådet til Athens [[Areopagos]], fikk beholde deres posisjoner som [[arkont]]er. For de lavere klasser fjernet han skatter og opprettet en gruppe av omreisende dommere som utøvde rettferdighet for borgerne i Athen. Peisistratos opprettet også et program for å forskjønne Athen og fremmet [[kunst]]artene. Han preget mynter med symbolet til [[Athene]], [[ugle]]n, skjønt dette var av en type mynt som kalles for heraldiske mynter,<ref>Faguttrykket for såkalte heraldiske mynter er tysk, Wappenmünzen; jf [http://www.cngcoins.com/Article.aspx?ArticleID=249 Attica, Athens - «Wappenmunzen»]</ref>  og ikke en valuta av den senere utgaven av standardisert sølvmynt.

Under hans styre ble det introdusert to nye former for [[poesi]], [[dityrambe]]r og [[Tragedie|tragisk drama]], og på denne tiden fikk også en oppblomstring av [[Antikkens greske teater|teateret]], [[Gresk kunst i antikken|kunstartene]] og [[Gresk skulptur|skulptur]]. Han bestilte en endelig nedskrivning og arkivering av [[Homer]]s to episke dikt: ''[[Iliaden]]'' og ''[[Odysseen]]'', og [[Kanon (kultur)|kanon]] av de homeriske verker hevdes å være avledet fra denne særskilte arkiveringen. Tidligere hadde denne diktningen tradisjonelt blitt framført muntlig (se [[muntlig litteratur]]).