Redigerer Peder von Cappelen (avsnitt)

== Forretningsvirksomhet ==
[[Fil:Austad gård Drammen2.jpg|thumb|[[Austad gård]] som ble bygd for Peder von Cappelen]]

Peder von Cappelen slo seg 1784 ned i [[Drammen]] med en betydelig formue som fars[[arv]]. Denne formuen økte han ved [[trelast]]virksomhet og annen [[handel]], kjøp av flere [[jernverk]] med mere.

Peder var [[grosserer]] på [[Strømsø]] i Drammen, han fikk bygd ''Austad gård'' og han eide ''Cappelengården'' i Drammen og [[Eidsfos Hovedgård]]. Han eide [[Eidsfoss]] jernverk, Jarlsberg Verk (Konnerudverket) og [[Kongsberg]] jernverk.
[[File:Eidsfoss Hovedgården-72-vsm.jpg|thumb|250px|Eidsfoss Hovedgård]]

Peder var en av svært få kjøpmenn fra Drammen som klarte seg godt i de økonomiske nedgangstidene etter 1814. Etter Peders død ble imidlertid hans forretninger videreført under [[firma]]navn «Peder Cappelens Enke» med [[svigersønn]]ene som innehavere. Enken var da flyttet til [[herrnhuter]][[menighet]]en ("[[brødremenigheten]]") i den danske byen [[Christiansfeld]]. Hun og Peder hadde ingen sønner og begge deres to døtre var døde før sine foreldre. Svigersønnenes etterfølgere, Jørgen von Cappelen Omsted og [[John Collet Bredesen]], drev etter hvert både firmaet «Peder Cappelens Enke» og seg selv [[konkurs]]. Dette ledet til flere kjente og [[prinsipp|prinsipielt]] viktige [[Norges Høyesterett|høyesterettsdommer]] om [[kreditor]]enes stilling ved flere samtidige konkurser («dommene om Peder Cappelens Enke»): Rt. ([[Norsk Retstidende]]) 1867 side 125, Rt. 1867 s. 652 og Rt. 1868 s. 243.