Redigerer Peder Palladius (avsnitt)

=== Evangelisk-luthersk reformator ===
Peder Palladius ble den første evangelisk-lutherske [[superintendent]] eller biskop i [[Sjælland]] da [[reformasjonen]] ble innført i [[Danmark-Norge]] i [[1537]]. Kirken skulle renses for de katolske levningene, [[altertavle]]r med katolske fremstillinger skiftes ut, og [[helgen]]- og madonnabilder fjernes. 

Peder Palladius var en flittig og viktig person som arbeidet med å innføre den nye troen. Det var hans oppgave å forklare det nye kirkesynet for [[menighet]]ene han besøkte. I dette arbeidet brukte han bondefornuft, men diskuterte ikke med menigheten. Han talte mot gammelt misbruk og begrunnet det nye uten teologiske spissfindigheter. Det skulle ikke lenger bes for de døde, [[skjærsilden]] var ikke mer, men [[helvete]] var like fullt en realitet. 

Guds ord skulle ikke brukes til [[overtro]]iske formål som [[signing]] av syke fe. Heller ikke nyttet det å kalle på døde helgener for beskyttelse eller helbredelse - de døde kan ikke høre lenger. Bare Gud er allmektig, og kristne burde henvende seg til ham i [[bønn]], istedenfor å søke hjelp hos helgener eller i trolldomskunster.  

Palladius nektet ikke at folkelig [[magi]] virket, men han mente at [[trolldom]] var [[synd]] og  ikke skulle brukes av kristne. De skulle tilkalle presten, ikke [[Signing|signekjerringen]]. Det var farlig å benytte seg av [[djevelen]]s tjenester. Palladius skrev: «Du skal ikke tie om noen trollkvinne. De må få sin rette lønn. De kan ikke lenger gjemme seg nå i denne evangeliets klare og lyse dag. De farer fra verden med verdens skam, og det er deres fortjente lønn...Den ene røper den andre, så de slår følge til hin verden.»<ref>[[Bente Gullveig Alver]]: ''Mellem mennesker og magter'' (s. 140), forlaget Spartacus, Oslo, ISBN 978-82-304-0030-2</ref> 

Palladius uttrykte seg svært rett frem, som når han advarte småjenter mot det de kunne vente seg når de vokste til: «Det kommer en kjeltring og vil [[voldtekt|voldta]] deg elle kjæle og klappe deg. Er du da en god pike og vil bære din krans om sommeren med heder og ære på ditt hode...da skal neglene dine før klore merke i pannen på en slik kjeltring, før han skal få sin vilje med deg. Det er bedre at du gir ham skrammer enn at han gir deg skam.»<ref>[[Stephan Tschudi-Madsen]] m.fl.: ''Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral'' (s. 323), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0</ref>

[[Absalon Pederssøn Beyer]] noterte i sin [[dagbok]] at [[domkapitel]]et i [[Bergen]] sendte penger til byens teologistudenter i København, deriblant [[Jørgen Erikson]]. En gang pengene fra Norge uteble, ba de norske studentene biskop Absalon om å legge inn et godt ord for dem hos Palladius, som var særlig [[mesen]] for norske teologistudenter. Det gjorde han, og Palladius gikk til Christian III som straks ba [[kansler]]en om å gi Palladius 60 daler til nordmennene. Reformasjonskongens interesse for å flere lutherske prester til Norge var stor. Palladius førte [[regnskap]] over disse pengene for å kontrollere bruken av [[legat]]et.<ref>Bente Gullveig Alver: ''Mellem mennesker og magter'' (s. 126)</ref> 

I [[1553]], under pesten i [[København]], utga han ''En preservativ mot pestilens,'' der han hevdet at pesten var Guds [[straff]].