Redigerer Peder Olivarius Bugge (avsnitt)

=== Prest og biskop ===
Etter eksamener i København hadde han vært sogneprest på [[Sjælland]], [[Jylland]] og Lista før han ble biskop i Nidaros i 1803, 40 år gammel.

Fra 1804 var Bugge visepreses i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] og et par år senere begynte en utstrakt brevveksling med prins [[Christian Frederik]] som var [[preses]] i selskapet. Da prinsen kom til Norge som stattholder i 1813 knyttet de nære bånd.

Da [[Riksforsamlingen]] satt sammen på Eidsvoll var Bugge tilstede etter invitasjon fra prinsen. Bugge var der, sammen med [[Oslo bispedømme|Akershus stift]]s biskop [[Frederik Julius Bech|Bech]] og [[regjeringsråd]] [[Mathias Sommerhielm|Sommerhielm]] med i en komite uavhengig av Riksforsamlingen som gjennomgikk [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling|representantenes]] adresser og fullmakter.<ref name="RFAF2" /> Det er ellers ikke klarlagt hva rollen hans var der, og det har blitt hevdet<ref>Peder Olivarius Bugges forhold til prins Christian Frederik og opphold på Eidsvoll har blitt redegjort for hos {{Kilde bok|forfatter=Thrap, Daniel|år=1890|artikkel=Peder Olivarius Bugge|tittel=Bidrag til den norske Kirkes Historie i det nittende Aarhundrede. Biografiske Skildringer|bind=2|side=135–150|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Th. Steen|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040348010}}</ref> at han var Christian Frederiks spion.<ref name="nbl" />

Bugge ble valgt som [[Liste over stortingsrepresentanter 1815–1817|representant]] til [[Stortinget]] fra [[Liste over stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger|Trondheim]] for perioden 1815–1817.<ref name="polsys">{{PolSys|10472}}</ref>

På det første ordentlige storting 1815-16 møtte Bugge som 1. representant for Trondhjem og valgtes til odelstingspresident og visepresident i Stortinget. I tillegg var han medlem av en rekke viktige komiteer. 

Hos [[Karl III Johan|Karl Johan]] stod Bugge til å begynne med alt annet enn i gunst, men det tok ikke særlig lang tid før Bugge hadde forsonet seg med den fransksvenske monarken og de nye tilstander. Karl III Johan ble konge i 1818 var det Bugge som salvet kongen i [[Nidarosdomen]]. I talen han holdt under kroningsseremonien ga han kongen æren for Norges frihet, refset folket og formante dem om å bøye seg for Gud og kongen. Talen viste hvilket overveldende inntrykk Karl Johans personlighet hadde gjort på biskopen, men hans ord innbragte den for tvetungethet mistenkte [[prelat]] demonstrativt mishag fra hans medborgeres side. Talen førte til at alle vinduene i bispegården ble knust av stenkasting. 

Krenket og misfornøyd trakk Bugge seg da tilbake fra politikken.

Bugge ble tildelt [[Nordstjerneordenen]] i 1815.