Redigerer Peder Hersleb (avsnitt)

== Biskop i Christiania fra 1730 og biskop over Sjælland fra 1737 ==
[[Fil:Tredje samling.JPG|thumb|left|Herslebs offentlige taler, bind 3 (1746)]]Da Frederik IV i [[1730]] lå dødssyk i [[Odense]], ble Hersleb kalt til ham og tjente ham på hans dødsleie. Dagen etter kongens død, da [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] besteg tronen, var en av hans første regjeringshandlinger å avskjedige biskop [[Bartholomæus Deichman]] i [[Oslo|Christiania]]<ref>[https://runeberg.org/dbl/4/0234.html (IV, 237) Runeberg]</ref> og utnevne Hersleb til hans etterfølger. Hersleb ønsket ikke denne stillingen, men lot seg overtale av kongen. Han ble likevel en tid i [[Danmark]], til han som [[Norge]]s øverste biskop skulle delta i kroningen [[6. juni]] [[1731]].

Hans virksomhet i det nye embete ble av stor betydning for [[Den norske kirke]] og skapte en åndelig vekkelse som virket lenge etter hans levetid. På høsten [[1737]] ble han kalt tilbake til [[Danmark]], hvor han [[27. oktober]] ble utnevnt til Sjællands biskop.

I [[1738]] innviet han [[Vor Frue kirke (København)|Vår Frue kirke]] i [[København]] etter brannen. Samme år ble han opptatt i [[generalkirkeinspektionskollegiet]], ble medlem av generaldireksjonen for de fattige, og ble utsending for de fransk-tyske [[reformert]]e [[menighet]]ene. 

Han ble også medlem av komiteen for De lærde Skoler og hadde stor påvirkning av den nye skoleordningen av  [[1739]].

Den [[4. september]] [[1747]] salvet han Frederik IV og dronning Louise. Men på grunn av sykdom og svakhet fikk han i [[1748]] utnevnt sin svigersønn biskop [[Ludvig Harboe]] i [[Trondheim]] til sin medhjelper og etterfølger.

Hersleb døde [[4. april]] [[1757]] og ble begravd i [[Holmens kirke]]s [[kapell]] i [[København]].