Redigerer Peder Anker (avsnitt)

== Imperiebygger og veibygger ==
I 1791 la han til [[Bærum jernverk|Bærums Verk]] med tilhørende skoger, og i sine siste leveår [[Moss Jernverk|Moss]] og [[Hakadals verk|Hakadal]] jernverker. Han var altså en av Norges betydeligste godseiere. Bogstad var hans hovedgård som han på mange måter utvidet og forbedret. Han omla og utvidet den gamle barokkhagen til en hage i engelsk stil. Hovedbygningen fra 1760, reist av den forrige eieren ''Morten Leuch'', fikk tilbygg til begge sider så den ble ca. 56 meter lang. Utvendig ble den pusset eller forblendet, slik at den fremsto som en murbygning.

I 1788 ble han titulær [[generalkrigskommissær]] og var medlem av feltkommissariatet under [[Tyttebærkrigen|felttoget]] i [[Sverige]]. 30. januar 1789 ble han utnevnt til generalveiintendant i [[Akershus]] stift. I denne stillingen ledet han mesteparten av veibyggingen i Norge. Hans hovedoppgave som generalveiintendant var å planlegge de nye veianleggene, og dermed særlig konferere med almuen om dens mening. Sammen med generalveimesterne [[Nicolai Frederik Krohg|N. F. Krohg]] og [[Georg Anton Krohg (offiser)|G. A. Krogh]] har Anker æren for å ha skapt det norske veinettet. Innen utgangen av 1700-tallet var den trondhjemske hovedvei over [[Gudbrandsdalen]] satt i ferdig stand etter skadene den hadde lidd ved [[Storofsen|flommen]] i 1789. Hovedveien fra Christiania til Vestlandet, den smålenske hovedvei til [[Svinesund]] og [[Den bergenske kongevei]] over [[Valdres]] var de store årene i veinettet som var kommet i full stand omkring 1800.

Anker fratrådte som generalveiintendant 1800, men kunne ikke løsrive seg fra veiarbeidet. Han fortsatte derfor med kongelig tillatelse å føre tilsyn med byggingen av nye hovedveier. Veiene som ble fullført under Ankers planer og ledelse ble for en stor del bygget av vervede soldater. De betegnet et stort fremskritt i utviklingen av norsk samferdsel. Anker interesserte seg også varmt for kanaliseringen av norske vassdrag. 
[[File:Bogstad C.jpg|thumb|Hovedbygningen på Bogstad gård.]]
På sine egne eiendommer lot han utføre store tekniske arbeider. Han anla [[Vækerøveien]] fra Bogstad til utskipningshavnen [[Vækerø]] ved [[Bestumkilen]] og begynte å anlegge kjøreveien videre nordover gjennom [[Sørkedalen]]. Fra Bogstad til [[Maridalen]] anla han også [[Ankerveien]]. I 1807 begynte han anlegget av [[Kjerraten i Åsa]] (tysk: ''Kehrrad'', 'vendehjul'), et mekanisk system med kjettinger og vannhjul for å frakte tømmer fra [[Steinsfjorden]] på [[Ringerike]] opp åssiden til [[Damtjern (Ringerike)|Damtjern]] og [[Storflåtan]] på [[Krokskogen (Oslo)|Krokskogen]] for videre [[tømmerfløting|fløting]] ned Sørkedalsvassdraget.