Redigerer
Peak fosfor
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Historisk utvikling === [[File:The site of secondary mining of Phosphate rock in Nauru, 2007. Photo- Lorrie Graham (10729889683).jpg|mini|Uttak av mineralsk forsfor i [[Nauru]], [[Mikronesia]] i det sentrale Stillehavet. {{byline|Lorrie Graham}}]] I 1609 skrev Garcilaso de la Vega (1501–1536) boken ''Comentarios Reales'' der han beskrev landbrukspraksisen i [[Inkariket]] før Spanjolenes ankomst. Blant annet at de brukte [[guano]], altså avføring fra fugler, som gjødsel. Garcilaso skrev om at inkaene samlet guano nær kysten.<ref name="Leigh">{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/worldsgreatestfi0000leig|tittel=The World's Greatest Fix: A History of Nitrogen and Agriculture|etternavn=Leigh|fornavn=G. J.|utgiver=Oxford University Press|isbn=978-0-19-516582-1}}</ref> På begynnelsen av 1800-tallet introdusere [[Alexander von Humboldt]] (1769–1859) guano som kilde til gjødsel til landbruket i Europa, etter å ha oppdaget det på noen øyer utenfor kysten av Sør-Amerika.<ref name="Skaggs">{{Kilde bok|tittel=The Great Guano Rush: Entrepreneurs and American Overseas Expansion|etternavn=Skaggs|fornavn=Jimmy M.|dato=mai 1995|utgiver=St. Martin's Press|isbn=978-0-312-12339-0}}</ref> Internasjonal handel med guano startet rundt 1840.<ref name="Skaggs" /> Bruk av uorganisk gjødsel ([[kunstgjødsel]]) begynte i 1840-årene med behandling av fosforholdige bergarter med fortynnet svovelsyre.{{sfn|Smil|2002|p=245–251}} I tillegg til fosfor, er nitrogen og [[kalsium]] i kunstgjødsel av avgjørende betydning for landbrukets kraftige vekst gjennom 1900-tallet, og dermed for at verdens befolkning kunne øke seks ganger. Nitrogen kan utvinnes fra luften, men fosfor og kalsium kan bare utvinnes fra gruver.<ref name="Looming_Crisis">{{Kilde artikkel | forfattere = Vaccari, David A. | tittel = Phosphorus: A Looming Crisis | publikasjon = Scientific American | år = juni 2009 | bind = 300 | hefte = 6 | side = 54–59 | doi = 10.1038/scientificamerican0609-54 | url = https://sswm.info/sites/default/files/reference_attachments/VACCARI%202009%20Phosphorus%20-%20A%20Looming%20Crisis.pdf }}</ref> Forbruket av fosfor i gjødsel toppet seg med mer enn 16 millioner tonn i 1988, men falt med 25 % frem mot 1993. Deretter vokste den globale forbruket igjen. De tre største produsentene i verden er Kina, USA og Marokko, og disse landene sto for omtrent to tredjedeler av den globale produksjonen i 2002.{{sfn|Smil|2002|p=245–251}} Marokko kontrollerte per 2009 hele 40 % av verdens fosforreserver.<ref name="Looming_Crisis"/> De resterende reserver av fosfatmineraler ble i 2023 antatt å utgjøre minst 180–200 milliarder tonn.<ref name="SNL_Fosfor">Kofstad, Per K. og Pedersen, Bjørn: {{snl|fosfor|Fosfor}} (2023)</ref> Vanskelighetene og kostnadene forbundet med utvinning av anvendbar fosfor fra kildene er imidlertid hovedutfordringen, blant annet fordi deler av reservene ligger meget dypt i berggrunnen eller til havs.<ref name="Looming_Crisis"/> Fosfor er i praksis en global ikke-fornybar ressurs der noen få land eksporterer, mens alle andre avhenger av import.{{sfn|Hanserud|2014|p=4–5}} Dette truer forsyningssikkerheten som verdens matproduksjon avhenger av. Forsyningsproblemer kan gi plutselige prisstigninger, som i 2008 da prisen på fosfatgjøtsel økte med 800 %. En ny prisstigning har oppstått etter [[koronapandemien]] og [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|Russlands invasjon av Ukraina i 2022]]. Ingen internasjonale organer regulerer verdens bruk av fosfor.<ref name="Phosphorus_supply_is-increasingly_disrupted">{{Kilde www | forfatter= Martin-Ortega, Julia; Jacobs, Brent og Cordell, Dana | url= https://theconversation.com/phosphorus-supply-is-increasingly-disrupted-we-are-sleepwalking-into-a-global-food-crisis-196538 | tittel= Phosphorus supply is increasingly disrupted – we are sleepwalking into a global food crisis | besøksdato= 24. desember 2023 | utgiver= The Conversation | arkiv_url= | dato = 16. desember 2022 | format= }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon