Redigerer Pavevalg (avsnitt)

==Historie==

De første pavevalg foregikk antagelig ved at paven utpekte sin etterfølger. Det sies blant annet at [[Apostelen Peter|Peter]] utpekte [[Klemens I]], som ikke aksepterte å ta på seg embetet. Den første paven skal da i stedet ha utpekt [[Linus (pave)|Linus]].

Etterhvert, en tid etter at kristendommen hadde blitt Romas religion, ble den romerske befolkningen delaktige i pavevalgene, ved at de ga sin tilslutning eller avviste valget &ndash; på høylytt vis &ndash; når kandidaten ble presentert for dem. I realiteten var deres rolle mest indirekte, ved at man ikke valgte en upopulær person til pave. Ordningen ble avskaffet av en synode holdt i [[Lateranpalasset|Lateranet]] i [[769]]. Folket aksepterte dette; de kunne uansett vise sin støtte eller ytre sitt mishag uten at de fikk mer eller mindre makt. Men den romerske adelen var ikke fornøyd, ettersom de tidligere hadde hatt større påvirkningskraft. I [[869]] ble adelen derfor tatt med igjen.

Pave [[Nikolas II (pave)|Nikolas II]] innførte i 1059 nye regler for pavevalg, hvor hovedelementet var at kun [[kardinalbiskop]]ene deltok. Disse reglene ble første gang brukt i [[pavevalget 1061]]. Kort tid senere, muligens allerede ved [[pavevalget 1073]], fikk også kardinalprestene og kardinaldiakonene stemmerett, men det var kardinalbiskopene som førte diskusjonen og presenterte kandidatene for dem. Den romerske adelen ser ut til å ha akseptert nyordningen nokså raskt, men den tysk-romerske keiseren var meget misfornøyd, og utnevnte i 1061 sin egen kandidat til motpave under navnet [[Honorius (II) (motpave)|Honorius (II)]].

I [[1241]] ble et nytt element innført, da den første [[konklave]] ble holdt. Ordet har senere blitt synonymt med pavevalg, og det brukes gjerne om valgene tilbake til 1061, som foregikk etter praktisk talt samme regler med unntak av at døren ikke var låst. Bakgrunnen for innføringen av denne ordningen var at valgene tok lang tid, noe den romerske senatoren [[Matteo Rosso Orsini]] ønsket å forhindre.