Redigerer Pavedømmets historie (avsnitt)

===Fra keiser Konstantin (312–493)===
[[File:Raphael Baptism Constantine.jpg|thumb|right|[[Raphael]]s ''Konstantins dåp'' avbilder Sylvester I i stedet for den som i virkeligheten utførte dåpen, [[Eusebius av Nikodemia]], en [[arianisme|ariansk]] biskop.|376x376px]]
Legenden rundt Konstantin Is seier i [[slaget ved Pons Mulvius]] ([[Ponte Milvio]]) (312) forteller at et syn av [[Chi Rho]] og teksten [[in hoc signo vinces]] blei åpenbart for ham på himmelen. Symbolet blei deretter satt på skjoldene til soldatene. Det påfølgende året gjorde Konstantin og [[Licinius]] kristendommen lovlig med [[Milanoediktet]]. I 325 sammenkalte Konstantin [[konsilet i Nikea]], det første økumeniske konsilet. Lite av dette hadde noe med pavene å gjøre, de deltok ikke engang under konsilet, og det var ikke før med [[Damasus I]] (366–84) at biskopene av Roma blei tiltalt som ''pave'' (παππαs, eller ''pappas'').<ref name= "b6">Baumgartner, 2003, p. 6.</ref> Mellom 324 og 330 grunnla Konstantin byen [[Konstantinopel]], som skulle være den nye hovedstaden i riket. I tillegg flytta mange av de viktigste romerske familiene til byen og mange kristne relikvier tilfalt nye kirker der.

I ediktet [[Den konstantinske skjenkelse]], et forfalsket dokument fra 700-tallet som skulle øke pavenes anseelse, tilskrives paven en mer framskutt posisjon i forholdet mellom kirke og stat [[Kristendommen under Konstantin|under Konstantin]]. Den påståtte skjenkelsen skal ha gått ut på at Konstantin tilbød sin trone til pave [[Sylvester I]] (314–35) og at Sylvester døpte Konstantin. I virkeligheten var det [[Eusebius av Nikomedia]], en [[arianisme|ariansk]] biskop, en avviker fra den teologien paven holdt seg til. [[Nikomedia]] hadde vært hovedstaden i [[Det østromerske rike]] siden [[286]]. I Konstantins levetid blei Sylvester etterfulgt av pave [[Markus (pave)|Markus]] (336) og pave [[Julius I]] (337–52).

Selv om «skjenkelsen» slik den framstår i dokumentet aldri fant sted, gav Konstantin [[Lateranpalasset]] til biskopen av Roma, og begynte bygginga av [[Peterskirken#Konstantins basilika|Sankt Peters basilika]] (kalt «den konstantinske basilika»). Gaven blei trolig gitt i regjeringstida til [[Miltiades (pave)|pave Miltiades]] (311–14), Sylvester Is forgjenger, som begynte å bruke det som sin residens. Konstruksjonen av Den gamle basilikaen blei påbegynt mellom 326 og 330 og skal ha tatt tre tiår å fullføre, lenge etter Konstantins død. Konstantins legalisering av kristendommen, sammen med donasjonen av disse eiendommene, gav paven mer verdslig makt enn noen gang, og muliggjorde sekulær påvirkning av pavelig suksesjon.