Redigerer Pave (avsnitt)

== Pavene i Avignon ==
Det har i perioder vært paver både i Roma og [[Avignon]]. [[Klemens V]] valgte i [[1309]] å bosette seg i Avignon. I [[1348]] solgte [[Jeanne I av Napoli|grevinne Jeanne av Provence]] byen til pave [[Klemens VI]] for 80&nbsp;000 gullgylden. Selv om byen etter at [[Gregor XI]] flyttet til [[Roma]] i 1377 var sete for flere [[motpave]]r tilhørte den [[Hellige Stol|Den Hellige Stol]] fram til [[1791]], da den ble innlemmet i Frankrike. Da [[Kirkestaten]] og de tilhørende pavelige biland ble restituert under [[Wienerkongressen]] i [[1815]], var Avignon blant unntakene – sammen med det omliggende [[Venaissin]] forble områder på franske hender.  

Pavene som hadde sete i byen var:

*[[Klemens V]] ([[1305]], i Avignon fra 1309 – [[1314]])
*[[Johannes XXII]] ([[1316]]–[[1334]]
*[[Benedikt XII]] (1334-[[1342]])
*[[Klemens VI]] (1342-[[1352]])
*[[Innocens VI]] (1352-[[1362]])
*[[Urban V]] (1362-[[1370]])
*[[Gregor XI]] (1370-[[1377]], i Roma til [[1378]])

Perioden hvor pavene hadde sitt sete i Avignon, fra 1309 til [[1377]], har blitt kalt pavenes «babylonske fangenskap». Det pavelige hoff var preget av korrupsjon og en livsstil som var mer løssluppen enn den man venter av paver. Blant kritikere av korrupsjonen i byen finner man blant annet [[Francesco Petrarca]], som bidro til å gjøre pavene oppmerksomme på hvor pinlig situasjonen begynte å bli. Denne italienske [[humanisme|humanisten]] og dikteren bodde i lange perioder i Avignon. Det var også to kvinner som spesielt markerte seg i arbeidet for å få pavene tilbake til sitt egentlige bispesete, Roma, nemlig [[Katarina av Siena]] og den [[Sverige|svenske]] [[Birgitta av Vadstena]].

Pavens avreise til Roma i 1377 utløste [[det store vestlige skisma 1378|det store vestlige skisma]]. To motpaver, [[Klemens (VII) (motpave)|Klemens (VII)]] og [[Benedikt (XIII) (motpave)|Benedikt (XIII)]] hadde tilhold i byen inntil 1408, da Benedikt flyktet til [[Aragón]].