Redigerer Pausanias (geograf) (avsnitt)

=== Forfatterskap ===
Pausanias' bok, ''Beskrivelse av Hellas'', er i ti bøker (bokruller), hver av dem dedikert en særskilt del av Hellas. Han begynte sin reise i [[Attika]] hvor byen [[Athen]] og dens omgivelser dominerer omtalen. De påfølgende bøkene beskriver [[Korint]] (bok 2), [[Lakonia]] (bok 3), [[Messenia]] (bok 4), [[Elis]] (bok 5 og 6), [[Akhaia]] (bok 7), [[Arkadia]] (bok 8), [[Boiotia]] (bok 9), [[Fokis]] og osoliske (vestlige) [[Lokis]] (bok 10). Han utelot betydelige deler av Hellas (eller den gresktalende verden) som eksempelvis [[Kreta]]. Hans prosjekt er mer enn en [[topografi]]sk beskrivelse, det er en [[kultur]]ell [[geografi]]. Pausanias har interessante digresjoner som beskrivelser av arkitektoniske og kunstneriske objekter for å omtale de [[mytologi]]ske og [[Historie|historiske]] rammeverkene i det samfunnet som frambrakte dem.

Han er på ingen måte en naturalist, skjønt fra tid til annen kommenterer han det greske landskapet. Han merker seg [[furu]]trærne langs den sandfylte strendene av [[Elis]], [[dåhjort]] og [[villsvin]] i [[Eikeslekten|eikeskongene]] i [[Seliana|Felloe]], og [[kråke]]ne midt blant de store eiketrærne i Alalkomenai. Det er hovedsakelig den siste seksjonen som Pausanias nevner den greske naturen, som villjordbær langs [[Helikon]]fjellet, [[daddelpalme]]ne i [[Aulis]], og [[olivenolje]] som ble produsert i [[Tithorea (Hellas)|Tithorea]] i [[Fthiotis]], foruten også [[skilpadde]]ne i [[Arkadia]], og de hvite «svarttrostene» i [[Kyllini]]fjellet.

Pausanias er mest hjemmevant i beskrivelsen av religiøs kunst og arkitektur i [[Olympia (Hellas)|Olympia]] og i [[Delfi]]. Dog selv i mest avsidesliggende regionene av det greske fastlandet er han fascinert av alle former for beskrivelser av guder, hellige relikvier, og mange andre hellige og mystiske objekter. Ved [[Theben (Hellas)|Theben]] beskuer han [[skjold (beskyttelse)|skjold]]ene til de som døde i [[slaget ved Leuktra]], ruinene av huset til [[Pindar]]os, og statuene av dikterne [[Hesiod]], [[Arion]] og [[Orfeus]] i lundene til [[musene]] på Helikonfjellet, foruten også portrettene av [[Korinna]] ved [[Tanagra]] og av historikeren [[Polybios]] i byene i Arkadia.

Pausanias har instinktene til en oldtidsforsker. Som hans redaktør Christian Habicht har sagt:

:«Generelt foretrekker han det gamle for det nye, det hellige for det profane; det er langt mer om den klassiske enn om den samtidige greske kunsten, mer om templer, altre, og billedframstillinger av gudene, enn om offentlige bygninger og statuer om politikere. En del framstående og dominerende strukturer, slik som [[stoa til Attalos]] i [[athen]]ske [[Athens agora|agora]] (ombygget av Homer Thompson) eller exedra til Herodes Atticus ved [[Olympia (Hellas)|Olympia]] er ikke en gang nevnt.»<ref name="Habicht">Habicht, Christian (juni 1985): «An Ancient Baedeker and His Critics: Pausanias' 'Guide to Greece'» i: ''Proceedings of the American Philosophical Society'' '''129'''.2 (s. 220–224), s. 220.</ref>