Redigerer Paul VI (avsnitt)

== Pave ==
Montini ble sett som den åpenbare etterfølger til Johannes XXIII.{{tr}} Paven sa selv dette, selv om han også kunne erte Montini ved å kalle ham «vår Hamlet», fordi han skal ha vært usikker og hale ut tiden når han skulle ta avgjørelser.{{tr}}

Montini var en viktig støttespiller da paven innkalte til andre vatikankonsil. Da Johannes XXIII døde av [[kreft]] [[3. juni]] [[1963]], betydde også dette at Montini var en sterk kandidat, fordi man var sikker på at han ville følge samme linje.{{tr}} Han ble valgt [[21. juni]], og formelt innsatt [[30. juni]] 1963. 

Kroningsseremonien for en ny pave hadde allerede blitt kraftig innskrenket. Paul VI var den (hittil) siste pave som ble kronet. [[Johannes Paul I]] avskaffet hele seremonien. 

I [[1965]] etablerte han [[Bispesynoden]], et av Den katolske kirkes styringsorganer, som sikrer kommunikasjon mellom [[biskop]]ene. Han unndro to saker fra dens arbeidsfelt: Det prestelige [[sølibat]] og [[prevensjon]]. Begge deler omtalte han senere i [[encyklika]]er. 

=== Humanae Vitae ===

Paul VIs encyklika ''Humanae Vitae'' (''Det menneskelige liv'') regnes som en av hans mest kontroversielle handlinger som pave.{{tr}} En kommisjon hadde blitt opprettet under Johannes XXIII for å drøfte spørsmålet om kunstig prevensjon, og konklusjonen var at kirke burde revurdere sitt standpunkt til dette. Paul VI var ikke enig i dette, og det vakte oppsikt hos mange at han bekreftet kirkens motstand mot bruk av prevensjonsmidler. 

Samtidig omhandler ''Humanae Vitae'' mye annet enn spørsmålet om prevensjon, og mange ser det som et viktig innlegg i debatten om den menneskelige seksualitet og den kristne seksualmoral.{{tr}} Johannes Paul I antydet at han kunne komme til å modifisere konklusjonene noe,{{tr}} men rakk ikke dette i sitt korte pontifikat. [[Johannes Paul II]] har støttet Paul VIs konklusjoner fullt ut.{{tr}}

=== «Vår Hamlet» ===

Som nevnt hadde Johannes XXIII omtalt Paul VI som «vår Hamlet» da han var kardinal, og også som pave hadde han til tider problemer med å ta avgjørelser.{{tr}} Det mest kjente tilfellet av dette er den [[USA|amerikanske]] kardinalen [[John Patrick Cody]], som ble anklaget for økonomiske og seksuelle forseelser. Paven klarte ikke å bestemme seg for hva han skulle gjøre, og ved et tilfelle tilbakekalte han sin utsending som hadde kommet til Romas flyplass på vei til USA for å avsette Cody.{{tr}} Kardinalen ble sittende til sin død.

Han var også svært usikker på hvordan han skulle håndtere spørsmålet om erkebiskop [[Marcel Lefebvre]], som utfordret paven da han nektet å akseptere endringene som var vedtatt av andre vatikankonsil, spesielt liturgireformen.{{tr}} Saken ble i stor grad stående uten noen pavelig avgjørelse til etter Paul VIs død; det var [[Johannes Paul II]] som [[ekskommunikasjon|ekskommuniserte]] ham.

=== Reiser ===
[[Fil:Pope Paul VI Travels.svg|thumb|Land besøkt av pave Paul VI]]
Paul VI var den første pave som besøkte alle fem kontinenter, og inntil Johannes Paul II overgikk ham var han historiens mest bereiste pave. Han fikk derfor tilnavnet ''Pilegrimspaven''. 

Under et besøk på [[Filippinene]] i [[1970]] ble han utsatt for et attentat. Den offisielle uttalelsen fra Vatikanet fortalte at han kom uskadd fra det, men uoffisielle kilder hevdet at han fikk et knivstikk uten å bli påført alvorlig skade.{{tr}}

=== Økumenikk ===

En av forandringene andre vatikankonsil førte til var et nytt syn på [[økumenikk]] i Den katolske kirke. Paul VI ble den første pave som møtte en [[Den anglikanske kirke|anglikansk]] erkebiskop av [[Erkebispedømmet Canterbury]], og den første pave på flere århundrer som møtte [[den ortodokse kirke|ortodokse]] overhoder.

=== Slutten av pontifikatet ===

Mot slutten av sitt pontifikat kjente Paul VI at alderen presset på, og han vurderte åpent å abdisere.{{tr}} Igjen viste det seg at hans ubesluttsomhet tok avgjørelsen for ham, da han ble sittende til sin død uten å ha bestemt seg.

Noen få måneder før sin død forrettet han i begravelsen til den italienske statsministeren [[Aldo Moro]], som hadde blitt myrdet av de [[Røde brigader]]. Paven og Moro kjente hverandre fra den katolske studentorganisasjonen FUCI, der de mange år tidligere hadde vært aktive.

Han døde i [[Castel Gandolfo]], den pavelige sommerresidensen, og ble gravlagt i krypten i [[Peterskirken]].