Redigerer Paul René Gauguin (avsnitt)

=== Karriere ===
Han debuterte på [[Høstutstillingen]] i 1936, men i 1938 ble han [[Dagbladet]]<nowiki/>s korrespondent i [[Spania]]. Der opplevde han slutten av den spanske borgerkrigen, og disse opplevelsene preget ham i lang tid etterpå, blant annet hadde han mareritt om «barrikader, brennende ildmørje, halve hus, flukt gjennem jernbanetunneller».<ref name=":1" />

Tidlige verker av Gauguin hadde politisk tematikk. Det første viktige fargetresnittet, ''Barcelona'' (1939–1942), hadde motiv fra [[den spanske borgerkrig]]en. Da han kom hjem fra Spania i 1938 ble han ansatt som teatermaler ved [[Trøndelag Teater]], men da [[Andre verdenskrig i Norge|krigen]] kom bortfalt dette arbeidet.<ref name=":1" /> Gauguin gikk inn i motstandsarbeidet, og måtte flykte til Sverige.<ref name=":1" />

Etter [[den andre verdenskrig]] arbeidet han som kulturredaktør i avisen [[Friheten]], partiorganet til [[Norges Kommunistiske Parti]].<ref name=":2" />

Våren [[1947]] stilte han sammen med [[Frithjof Tidemand-Johannessen]] ut i [[Galleri Per]] i Oslo, og denne utstillingen bidro til at flere kunstinteresserte nordmenn ble oppmerksomme på ham. I 1948 laget han verkene ''Protest, Hellas'' og ''Shalome Israel'', som var uttrykk for hans engasjement for hendelser i det politiske verdensbildet.

Fra 1950-tallet ble kunsten hans mer poetisk, med landskap, figurscener og mytologiske motiv.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Paul René Gauguin|url=http://nbl.snl.no/Paul_Ren%C3%A9_Gauguin|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2021-08-12|språk=nb|fornavn=Nils|etternavn=Messel}}</ref> Gjennom illustrasjonene han laget til [[Inger Hagerup]]s ''Så rart'', som ble utgitt i [[1950]], nådde han et enda større publikum enn tidligere. Gjennomgående motiver i Gauguins kunst var dyr og insekter, gjerne med utgangspunkt i hans egne observasjoner på ulike reiser, eller fra tiden han var bosatt ved Middelhavet. ''Piken fra Samos, Fra Athen'' og ''Steinbærerskene'' fra 1958 kan minne om dekorerte greske vaser. Han eksperimenterte mye med trykkteknikk og materiale.<ref name=":0" /> Han drev således for eksempel med silketrykk, la på metallfolie etter trykking og overtrykket.<ref name=NKL>Holager, Helen. [https://nkl.snl.no/Paul_Ren%C3%A9_Gauguin «Paul René Gauguin»] (3. juli 2013), ''Norsk kunstnerleksikon'', 1982-1986.</ref>

Fra 1960-tallet laget Gauguin materialbilder, metallskulpturer og kollasjer som kunne være humoristiske og dekorative. De var ofte abstrakte, men kunne minne om mennesker, dyr, fugler og insekt.<ref name=":0" />

I tiden 1939-45 laget han [[scenografi|teaterdekorasjoner]] for Unge [[Trøndelag Teater]], noe han senere også gjorde for [[Nationaltheatret]] i 1951. Han dramatiserte ved [[Folketeatret]] 1954<ref>[[Odd Eidem]], ''Gauguin dramatiserer "Et Forargelsens hus"'' av Gabriel Chevallier  i [[VG]] (10.2.1954)</ref> og dekorerte med [[Knut Rumohr]] på OL-bygget [[Hotel Viking]] 1952, samt hurtigruteskipet [[MS «Nordstjernen»]] 1956. Men da han hadde vært i [[Hellas]] 1955 begynte han med [[emalje]] og [[skulptur|jernskulptur]]er, utover [[60-tallet]] med skrapjern.

Det ble også en del oversettelser fra fransk, Gauguin behersket også russisk, italiensk, engelsk og katalansk, som brukte mot [[Pablo Picasso]] i dennes [[pottemaker]]i. Alt i alt var han inspirert av [[Max Ernst]], [[Vincent van Gogh]] og [[Georges Braque]].

Han ble gift første gang i [[1934]] med Emmy Paasche Aasen (ekteskapet oppløst), annen gang i [[1941]] med skuespiller [[Bonne Winther-Hjelm Jelstrup]] (ekteskapet oppløst) og tredje gang i [[1951]] med Martha Poulsen. Sammen med sin tredje ektefelle flyttet han tilbake til Danmark. Han døde i Spania 14. februar 1976, for øvrig på samme dato som den danske maleren [[Georg Jacobsen]].