Redigerer Paul Olaf Bodding (avsnitt)

== Liv og arbeid ==
Bodding tok middelskoleeksamen på Hamar med til da beste karakter, og [[artium]] fra [[Aars og Voss skole]] i [[Kristiania]] som [[preseterist]] i 1883 og ble [[cand.theol.]] i 1889. Ordinasjonsdagen var den 6. november 1889 i [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] i Kristiania. Her ble han sammen med fire andre kandidater ordinert av biskop [[Essendrop]]. Samme år ble han ansatt i Santalmisjonen og kom til India 16. januar 1890. 3. desember 1890 flyttet han til misjonsstasjonen Mohulpahari. I Santhal Parganas, India, videreførte Bodding arbeidet som hadde blitt påbegynt av misjonens stiftere, Lars Olsen Skrefsrud og [[Hans Peter Børresen]].

Skrefsrud hadde allerede i noen år vært opptatt med litterært arbeid: ''[[Luthers lille katekisme|Luthers katekisme]]'', ''Vogts bibelhistorie'', en salmebok med i alt 171 nr. og boka om forfedrenes overleveringer var trykt på santal-språket. Så kom Bodding nyuteksaminert fra [[Universitetet i Oslo]] og hadde med seg [[Konstantin von Tischendorf|Tischendorfs]] greske utgave av ''[[Det nye testamentet]]'' som gave til Skrefsrud, og med dette «ertet» han Skrefsrud til å begynne å oversette. Den svenske [[filologi|filologen]] Ernst Heuman (9. juli 1858 - 25. juli 1926) og Bodding skulle være kritikere. Fra 1. mai samme år tok de også til med et månedlig menighetsblad, «Pera Hor» (vennen). Bodding fikk av Skrefsrud oppdraget å «snu» hans samling på ca. 13 000 ord fra [[engelsk]]-[[santali]] til santali-engelsk. På denne måten fikk han arbeidet seg inn i det store ordforrådet som Skrefsrud hadde samlet, men utvidet det gjennom sitt arbeid. Ordboka, eller leksikonet, omfattet til sist mer enn 30&nbsp;000 ord.

I mars 1909 fikk Skrefsrud slag og Bodding måtte ta seg av ledelsen av misjonen. I året 1910 ble det avholdt en stor misjonskonferanse i [[Edinburgh]], [[Skottland]]. Der møtte Bodding professor [[John H. Blegen]] fra [[USA]] (far til arkeologen [[Carl Blegen]]) og pastor Paul Oldenburg fra [[Danmark]], og sammen reiste de til Kristiania hvor Santalmisjonens grunnregler ble utformet og godkjent. Det ble blant annet vedtatt at det fra nå av skulle holdes en årlig misjonærkonferanse. Den første konferansen ble holdt i mars 1911, og da ble det vedtatt å ﬂytte misjonens hovedkontor fra [[Benagaria]] til byen [[Dumka]], som også er hovedkvarteret for den sivile administrasjon i distriktet Santhal Parganas (nåværende [[Jharkhand]]). Samtidig ble det bestemt at det måtte bygges en formannsbolig hvor misjonærkonferansene kunne holdes. Den majestetiske bygningen sto ferdig i 1914 og brukes fortsatt som representasjonsbolig for [[Northern Evangelical Lutheran Church]] (NELC) i Dumka.

Bodding var formann for konferansen til 1923 da han igjen flyttet til Mohulpahari for å fullføre sitt litterære arbeid. En ny utgave av [[Bibelen]] var i trykken, og denne skulle være slik at både ''Det nye'' og ''[[Det gamle testamentet]]'' hadde samme format og kunne bindes sammen til én bok, samtidig skulle den utstyres med henvisninger. Denne utgaven forelå i 1929. Samtidig med dette arbeidet tok han til med renskrivningen av ordboken som ble til den fem store bind ''A Santal Dictionary''. Bodding var svært grundig i alt sitt arbeid. For å føle seg trygg under den endelige renskrivingen av ordboka hadde han et råd på fire-fem santaler sittende på verandaen som han når som helst kunne kalle inn. De var hans "levende leksikon". Da året 1934 kom var arbeidet fullført og Bodding kunne flytte til [[Oslo]] der ordboka skulle trykkes. Verket fikk lovende omtale som «et leksikon omfattende alt det som hører santalene til».<ref>Birkeli, Fridtjov m.fl. (1967). Norsk misjonsleksikon, bind 1., s. 220-223, Stavanger: Nomi Forlag.</ref>

I 1891 ble han gift med Clara, f. Braathen, i 1897 med Ingeborg Bahr, f. Børresen og i 1922 med [[Christine Bodding|Christine, f. Larsen]]. Bodding fikk ikke barn i noen av sine ekteskap.

Bodding er, ifølge sin biograf [[Olav Hodne]], langt bedre kjent internasjonalt enn han er i Norge pr. idag. I Dumka, [[Jharkhand]] i India, ligger fortsatt hovedkontoret for NELC og Boddings botaniske og etnografiske samlinger ble lenge oppbevart i kirkens hovedkvarter. I dag er de flyttet til [[Kulturhistorisk museum|Etnografisk museum i Oslo]]. Den indiske lokalbefolkningen minnes fremdeles Boddings liv og hans dødsdag. Også på Gjøvik markeres Boddings fødselsdag hvert år blant misjonsvenner.