Redigerer Paul Nitze (avsnitt)

=== Karriere ===
Etter å ha arbeidet i en investeringsbank, steg han i gradene innenfor offentlige tjenester. Under [[andre verdenskrig]] arbeidet han staben under [[James Forrestal]], og fra 1944 til 1946 ledet han arbeidet med ''Strategic Bombing Survey'', som gjorde at han fikk tildelt [[Legion of Merit]] av president [[Harry S. Truman]].

I perioden 1950 til 1953 tok han over som sjef for planleggingsstaben ([[Policy Planning Staff]]) etter [[George F. Kennan]], og i 1950 var han øverste sjef for utarbeidelsen av forsvarsdokumentet [[NSC-68]] under [[Nasjonalt sikkerhetsråd (USA)|det nasjonale sikkerhetsrådet]]. Fra 1953 til 1961 tjenestegjorde han som sjef for ''Foreign Service Educational Foundation'', samtidig som han tjente ved [[Paul H. Nitze School of Advanced International Studies|School of Advanced International Studies]] (SAIS) under [[Johns Hopkins University]]. Fra 1963 til 1967 tjenestegjorde Nitze som [[USAs marineminister]] etter å ha blitt utnevnt av [[John F. Kennedy]].

Fra 1967 til 1969 var han viseforsvarsminister under [[Robert S. McNamara]] og [[Clark Clifford]], før han blant annet var med på den amerikanske delegasjonen under [[Salt-avtalene]] i perioden 1969 til 1973. I perioden 1981 til 1984 var han president [[Ronald Reagan]]s sjefsmegler under [[INF-avtalen]]. Reagan gav han [[Presidentens frihetsmedalje]] i 1985 på grunnlag av hans bidrag til frihet og sikkerhet i USA. Destroyeren [[USS «Nitze» (DDG-94)]] av [[Arleigh Burke-klassen]] ble for øvrig navngitt til hans ære i 2002, og ble dermed et av få amerikanske skip som var navngitt etter en levende person.