Redigerer
Paul Delaroche
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Kunstnerisk karriere=== Det første Delaroche-maleri som ble utstilt var det store «Josabeth redder Joas» (1822). Denne utstillingen ledet til hans bekjentskap med [[Théodore Géricault]] og [[Eugène Delacroix]], med hvem han ble venner. De tre var den sentrale gruppen av en stor gruppe historiemalere. Han besøkte [[Italia]] i 1838 og 1843, da hans svigerfar, [[Horace Vernet]], var leder for det franske akademiet i [[Roma]]. Hans arbeidsverksted i Paris var i [[rue Mazarine]]. Hans motiver ble malt med en fast, solid, myk overflate. Teksturen var dagens manér og ble også funnet i verkene til [[Horace Vernet]], [[Ary Scheffer]], [[Louis-Leopold Robert]] og [[Jean Auguste Dominique Ingres]]. Delaroche kom med tiden å bli betraktet som lederen av det såkalte ''juste milieu''-[[Malerkunst|maleri]]et i Frankrike. ''Juste milieu'' («den gyldne middelvei») var en betegnelse som i sin politiske betydning ble popularisertav kong [[Ludvig Filip I av Frankrike|Ludvig Filip]], som i 1831 kunngjorde sitt ønske å unnvike såvel et overmål av folkelig makt som kongelig maktmisbruk. Genren krevde detaljrikdom - lokalkoloritt i både litterær og kunstnisk mening - og detaljene skulle gjengis med illusjonistisk sannhetstrohet. Kunstnererne måte vie seg til historiske studier for å unngå [[anakronisme]]r. Delaroches arbeider var ikke alltid historisk korrekte. «Cromwell løfter kistelokket og beskuer Charles kropp» er en hendelse ifølge en usannsynlig tradisjon, og «Kongen i vaktrommet, med puritanske soldater som blåser tobakkrøk i pasientens ansikt», er heller ikke korrekt. «Dronning Elizabeth dør på bakken» er oppsiktsvekkende; mens «Lady Jane Greys henrettelse» finner sted i et fangehull, noe som er svært unøyaktig. Det sistnevnte maleri, «Lady Jane Greys henrettelse», var en av de mest berømte av hans malerier klart komponert og malt med fullendt teknisk dyktighet. Belysningen er dramatisk, konsentrert på heltinnen i skimrende hvit silkekjole. Virkningen kunne jamføres med finalescenens i et skuespill eller en opera, en tragedie som livfullt ble spilt av virkelige mennesker av kjøtt og blod.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon