Redigerer Paul Delaroche (avsnitt)

===Kunstnerisk karriere===
Det første Delaroche-maleri som ble utstilt var det store «Josabeth redder Joas» (1822). Denne utstillingen ledet til hans bekjentskap med [[Théodore Géricault]] og [[Eugène Delacroix]], med hvem han ble venner. De tre var den sentrale gruppen av en stor gruppe historiemalere. 

Han besøkte [[Italia]] i 1838 og 1843, da hans svigerfar, [[Horace Vernet]], var leder for det franske akademiet i [[Roma]].

Hans arbeidsverksted i Paris var i [[rue Mazarine]]. Hans motiver ble malt med en fast, solid, myk overflate. Teksturen var dagens manér og ble også funnet i verkene til [[Horace Vernet]], [[Ary Scheffer]], [[Louis-Leopold Robert]] og [[Jean Auguste Dominique Ingres]].

Delaroche kom med tiden å bli betraktet som lederen av det såkalte ''juste milieu''-[[Malerkunst|maleri]]et i Frankrike. ''Juste milieu'' («den gyldne middelvei») var en betegnelse som i sin politiske betydning ble popularisertav kong [[Ludvig Filip I av Frankrike|Ludvig Filip]], som i 1831 kunngjorde sitt ønske å unnvike såvel et overmål av folkelig makt som kongelig maktmisbruk. Genren krevde detaljrikdom - lokalkoloritt i både litterær og kunstnisk mening - og detaljene skulle gjengis med illusjonistisk sannhetstrohet. Kunstnererne måte vie seg til historiske studier for å unngå [[anakronisme]]r.

Delaroches arbeider var ikke alltid historisk korrekte. «Cromwell løfter kistelokket og beskuer Charles kropp» er en hendelse ifølge en usannsynlig tradisjon, og «Kongen i vaktrommet, med puritanske soldater som blåser tobakkrøk i pasientens ansikt», er heller ikke korrekt. «Dronning Elizabeth dør på bakken» er oppsiktsvekkende; mens «Lady Jane Greys henrettelse» finner sted i et fangehull, noe som er svært unøyaktig. 

Det sistnevnte maleri, «Lady Jane Greys henrettelse», var en av de mest berømte av hans malerier klart komponert og malt med fullendt teknisk dyktighet. Belysningen er dramatisk, konsentrert på heltinnen i skimrende hvit silkekjole. Virkningen kunne jamføres med finalescenens i et skuespill eller en opera, en tragedie som livfullt ble spilt av virkelige mennesker av kjøtt og blod.