Redigerer Parthenon (avsnitt)

== Kirke, moské og kruttlager ==
[[Fil:Attica 06-13 Athens 50 View from Philopappos - Acropolis Hill.jpg|thumb|left|Parthenons vestre del, sett fra ''Pnyx'', hvor Folkeforsamlingen holdt til]]
Som den antikke [[gresk religion|greske religionen]]s viktigste [[tempel]], har Parthenon vært bevart i nesten tusen år. Tempelet var sannsynligvis intakt på [[300-tallet]] e.Kr., og da var det like gammelt som [[Notre-Dame]] i [[Paris]] er nå, og betydelig eldre enn [[Peterskirken]] i [[Roma]] er.

I [[450]] ble Parthenon omfunksjonert til [[kirke]], og viet til [[jomfru Maria]] &ndash; den ble en [[Theotokos]]-kirke (en kirke innviet til Maria Gudefødersken). Det ble opprinnelig ikke gjort større endringer, annet enn at noen skulpturer i øst ble fjernet for å rydde plass for den kirkelige [[Apside|apsis]]: Kirker vender tradisjonelt motsatt vei av greske templer. Dessuten ble trolig de av de øvrige skulpturer som forestilte greske guder, fjernet på grunn av sin hedendom, og sannsynligvis ødelagt.

På denne tiden var imidlertid Athen ikke mer enn en provinsby i [[Romerriket]], om enn med en storslagen fortid. En gang på [[400-tallet]] ble den store Athene-statuen bortført av en av [[keiser]]ne. Den ble tatt med til [[Konstantinopel]], der den senere ble ødelagt, muligens ved plyndringen av byen under [[fjerde korstog|det fjerde korstoget]] i [[1204]].

Under [[det latinske riket|latinsk]] styre var Parthenon en [[katolsk]] Mariakirke.

[[Fil:Parthenon.Southern.Side.damaged.jpg|thumb|Parthenons sørlige del, med skader fra eksplosjonen i 1687.]]

I [[1456]] falt Athen i [[Det osmanske riket]]s hender, og Parthenon ble igjen konvertert, denne gangen til [[moské]]. Osmanene var vanligvis respektfulle overfor de antikke [[monument]]ene i sine områder og ødela nok ikke Athens fortidsminner med hensikt, men de gjorde heller ingenting for å beskytte dem. I krigstider var de villig til å bruke deler av monumentene til bygningsmaterialer for murer og [[festning]]er. Det ble oppført en [[minaret]] i Parthenon, men ellers ble ikke noe ødelagt. Europeiske besøkende på [[1600-tallet]] bevitnet at bygningen da stort sett var intakt. Fragmenter av minaretens base er synlige i det sørvestlige hjørnet.

I 1674 besøkte den [[Frankrike|franske]] ambassadør i [[Konstantinopel]], marki de Nointel, Athen, sammen med kunstneren Jacques Carrey, som i løpet av to uker lagde skisser og tegninger av Pantheon. Dette var bare 13 år før begivenhetene i 1687 (se nedenfor), og selv om tegningene var utført hastig og unøyaktig, kan man se hvor mye som var bevart av bygningen på dette tidspunkt. Skissene er nå i [[Paris]].

I [[1687]] ble Athen angrepet av [[republikken Venezia|venetianere]], og Parthenon ble rammet veldig hardt. Osmanene befestet Akropolis, og brukte Parthenon som [[krutt]]magasin. Den [[26. september]] samme år ble Parthenon bombardert av [[Sverige|svensk]]-[[Tyskland|tysk]] artilleri, under ledelse av feltmarskalken [[Otto Wilhelm von Königsmarck]], og deler av bygningen eksploderte.  Ordren var gitt av den venetianske general Francesco Morosini, og den var særlig skjødesløs med tanke på at han var klar over at tyrkerne lagret krutt på Akropolis.

Den indre strukturen ble ødelagt, og det som var igjen av taket, falt sammen. Noen av søylene, hovedsakelig på sydsiden, ble avhugd, skulpturer falt ned, og deler av dem ble senere solgt som souvenirer. Etter dette ble bygningen stående ubrukt.