Redigerer Parsifal (opera) (avsnitt)

== Fremførelseshistorikk ==

=== Premieren === 
[[Fil:Paul von Joukowsky - Bühnenbild Parsifal - Gralstempel.jpg|miniatyr|høyre|Gralstemplet, scenedekorasjon av Paul von Joukowsky (1882)]]
Den 12. november 1880 dirigerte Wagner en privat fremføringen av forspillet for sin [[mesén]], kong [[Ludwig II av Bayern]] ved [[Bayerische Staatsoper|hoffteateret]] i [[München]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/11000587|tittel=Richard Wagner : his life, his work, his century|etternavn=Gregor-Dellin|fornavn=Martin|dato=1983|utgiver=Collins|isbn=0-00-216669-0|utgivelsessted=London|side=485|oclc=11000587}}</ref> Premieren av hele verket ble gitt i [[Bayreuther Festspielhaus]] den 26. juli 1882 under musikalsk ledelse av den tysk-jødiske dirigenten [[Hermann Levi]]. Scenedesignet var av Max Brückner og Paul von Joukowsky, som tok inspirasjon fra Wagner selv. Gralstemplet var basert på interiøret til katedralen i [[Siena]] som Wagner hadde besøkt i 1880, mens Klingsors magiske hage var modellert etter de som fantes i Palazzo Rufolo i [[Ravello]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/6762603|tittel=Richard Wagner, Parsifal|etternavn=Beckett|fornavn=Lucy|dato=1981|utgiver=Cambridge University Press|isbn=0-521-22825-5|utgivelsessted=Cambridge [England]|side=90|oclc=6762603}}</ref> I juli og august 1882 ble seksten forestillinger av verket gitt i [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth]] dirigert av [[Hermann Levi|Levi]] og Franz Fischer. Produksjonen kunne skilte med et orkester på 107, et kor på 135 og 23 solister (med hovedrollene doblet i rollebesetningen).<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/59879659|tittel=Wagner and the art of the theatre|etternavn=Carnegy|fornavn=Patrick|dato=2006|utgiver=Yale University Press|isbn=0-300-10695-5|utgivelsessted=New Haven|sider=107-118|oclc=59879659}}</ref> På den siste av disse forestillingene tok Wagner taktstokken fra Levi og dirigerte den siste scenen i akt 3 fra orkesterintervallet til slutten.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/43069921|tittel=Wagner remembered|etternavn=Spencer|fornavn=Stewart|dato=2000|utgiver=Faber|isbn=0-571-19653-5|utgivelsessted=London|side=270|oclc=43069921}}</ref>

Ved de første forestillingene av ''Parsifal'' oppstod det problemer med den bevegelige scenedekorasjonen (Wandeldekoration)<ref>{{Kilde www|url=http://filmlexikon.uni-kiel.de/index.php?action=lexikon&tag=det&id=4255|tittel=Heinz-Hermann Meyer: Wandeldekoration - Lexikon der Filmbegriffe|besøksdato=2021-04-30|verk=filmlexikon.uni-kiel.de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://sht.asso.fr/revue/revue-histoire-theatre-numero-156/|tittel=“La Wandeldekoration” Revue d'Histoire du Théâtre No156|besøksdato=2021-04-30|språk=fr|verk=Société d'Histoire du Théâtre|arkiv-dato=2021-04-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210430054948/https://sht.asso.fr/revue/revue-histoire-theatre-numero-156/|url-status=yes}}</ref> under overgangen fra scene 1 til scene 2 i første akt, som betød at Wagners eksisterende orkesterintervall var ferdig før Parsifal og Gurnemanz ankom gralstemplets hall. [[Engelbert Humperdinck]], som bisto produksjonen, sørget for noen ekstra takter med musikk for å dekke dette gapet.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/43069921|tittel=Wagner remembered|etternavn=Spencer|fornavn=Stewart|dato=2000|utgiver=Faber|isbn=0-571-19653-5|utgivelsessted=London|side=268|oclc=43069921}}</ref> I de påfølgende årene ble dette problemet løst, og Humperdincks tillegg ble ikke brukt.

=== Forbud utenfor Bayreuth ===
[[Fil:Francisco Viñas4.jpg|miniatyr|Francisco Viñas i rollen som Parsifal, <small>[[Liceu|Gran Teatre del Liceu]] de Barcelona ca. 1914</small>|313x313pk]]
I de første tjue årene av verkets eksistens fant de eneste iscenesatte forestillingene av ''Parsifal'' sted i [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth Festspielhaus]], stedet Wagner hadde i tankene da han skapte verket. Et unntak var åtte private forestillinger for [[Ludwig II av Bayern|Ludwig II]] i [[München]] i 1884 og 1885. Wagner hadde to grunner til at han ville beholde ''Parsifal'' eksklusivt for Bayreuth-scenen. Først ønsket han å forhindre at det degenererte til «ren underholdning» for opera-publikumet. Bare i Bayreuth kunne hans siste verk presenteres på den måten han hadde tenkt seg – en tradisjon som ble opprettholdt av hans kone, [[Cosima Wagner|Cosima]], lenge etter hans død. For det andre trodde han at operaen ville være et inntektsgrunnlag for familien hans etter hans død hvis Bayreuth hadde monopol på fremførelser.

Myndighetene i [[Bayreuth]] tillot noen rene konsertoppføringer i forskjellige land etter Wagners død ([[London]] i 1884, [[New York|New York City]] i 1886 og [[Amsterdam]] i 1894), men de opprettholdt et monopol på sceneforestillinger. Den 24. desember 1903, etter å ha mottatt en rettsavgjørelse om at forestillinger i [[USA]] ikke kunne forhindres av Bayreuth, framførte New York [[Metropolitan Opera]] hele operaen, ved hjelp av flere Bayreuth-trente sangere. [[Cosima Wagner]] utestengte alle som var involvert i New York-produksjonen fra å arbeide i Bayreuth i fremtidige forestillinger. Uautoriserte forestillinger ble også satt opp i Amsterdam i 1905, 1906 og 1908. Det var en forestilling i [[Buenos Aires]] i Teatro Coliseo den 20. juni 1913 under Gino Marinuzzi.

Bayreuth løftet sitt monopol på ''Parsifal'' den 1. januar 1914 i Teatro Comunale di Bologna i [[Bologna]] med Giuseppe Borgatti. Noen operahus startet oppføringene sine ved midnatt mellom den 31. desember 1913 og 1. januar.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/6762603|tittel=Richard Wagner, Parsifal|etternavn=Beckett|fornavn=Lucy|dato=1981|utgiver=Cambridge University Press|isbn=0-521-22825-5|utgivelsessted=Cambridge [England]|sider=93-95|oclc=6762603}}</ref> Den første autoriserte forestillingen ble iscenesatt ved [[Liceu|Gran Teatre del Liceu]] i [[Barcelona]]: den begynte klokken 22.30 Barcelona-tid, som var en time etter Bayreuth. Etterspørselen etter ''Parsifal'' var så omfattende at det den ble presentert i mer enn 50 europeiske operahus mellom den 1. januar og den 1. august 1914.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/6762603|tittel=Richard Wagner, Parsifal|etternavn=Beckett|fornavn=Lucy|dato=1981|utgiver=Cambridge University Press|isbn=0-521-22825-5|utgivelsessted=Cambridge [England]|side=94|oclc=6762603}}</ref>

=== Applaus ===
Under [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth-forestillinger]] applauderer ikke publikum ved slutten av første akt. Denne tradisjonen er et resultat av en misforståelse som oppstod fra Wagners ønske under premieren om å opprettholde den alvorlige stemningen i operaen. Etter mye applaus etter første og andre akt, snakket Wagner til publikum og sa at rollebesetningen ikke ville ta imot applaus før slutten av forestillingen. Dette forvirret publikum, som forble stille ved slutten av operaen til Wagner talte til dem igjen og sa at han ikke mente at de ikke kunne applaudere. Etter forestillingen klaget Wagner: «Nå vet jeg ikke. Likte publikum det eller ikke?» Etter hvert ble det en tradisjon i Bayreuth at det ikke skulle være applaus etter første akt, men dette var absolutt ikke Wagners idé. Faktisk, under de første Bayreuth-forestillingene, ropte Wagner selv «Bravo!» da blomsterpikene forlot scenen i andre akt, bare for å bli buet av andre i publikum.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/11000587|tittel=Richard Wagner : his life, his work, his century|etternavn=Gregor-Dellin|fornavn=Martin|dato=1983|utgiver=Collins|isbn=0-00-216669-0|utgivelsessted=London|side=506|oclc=11000587}}</ref> På en del andre teatre enn Bayreuth er applaus og sceneteppe-opptredener vanlig praksis etter hver akt. Programhefter frem til 2013 ved [[Metropolitan Opera]] i [[New York]] ba publikum om ikke å applaudere etter første akt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.wqxr.org/story/273134-pondering-mysteries-parsifal|tittel=Pondering the Mysteries of Parsifal {{!}} Operavore|besøksdato=2021-04-30|språk=en|verk=WQXR}}</ref>

=== Fremførelser etter andre verdenskrig ===
''Parsifal'' er en av Wagner-operaene som regelmessig presenteres under [[Festspillene i Bayreuth]]. Blant de mer betydningsfulle etterkrigsproduksjonene var den som ble regissert i 1951 av [[Wieland Wagner]], komponistens sønnesønn. Under den første Bayreuth-festivalen etter [[andre verdenskrig]] presenterte han et radikalt brudd med realistiske fremstillinger av gralstemplet og blomsterpikens hage. I stedet ble lyseffekter og et minimum av kulisser brukt til å utfylle Wagners musikk. Denne produksjonen ble sterkt påvirket av ideene til den sveitsiske scenedesigneren Adolphe Appia. Reaksjonene på denne produksjonen var kraftige. [[Ernest Newman]], Richard Wagners biograf beskrev den som «ikke bare den beste ''Parsifal'' jeg noensinne har sett og hørt, men en av de tre eller fire mest rørende åndelige opplevelsene i mitt liv»<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/29029682|tittel=Bayreuth : a history of the Wagner festival|etternavn=Spotts|fornavn=Frederic|dato=1994|utgiver=Yale University Press|isbn=0-300-05777-6|utgivelsessted=New Haven|side=212|oclc=29029682}}</ref> Andre var forferdet over at Wagners sceneanvisninger ble avfeid. Dirigenten av 1951-produksjonen, [[Hans Knappertsbusch]], da han ble spurt om hvordan han kunne gjennomføre en så skammelig travesti, erklærte at han inntil generalprøven forestilte seg at scenedekorasjonene fremdeles skulle ankomme.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/59879659|tittel=Wagner and the art of the theatre|etternavn=Carnegy|fornavn=Patrick|dato=2006|utgiver=Yale University Press|isbn=0-300-10695-5|utgivelsessted=New Haven|sider=288-290|oclc=59879659}}</ref> Knappertsbusch var spesielt opprørt over utelatelsen av [[Den hellige ånd|duen]] som svever over Parsifals hode på slutten av operaen, som han hevdet inspirerte ham til å gi bedre forestillinger. For å berolige sin dirigent arrangerte Wieland å gjeninnføre duen, som steg ned på en streng. Det Knappertsbusch ikke skjønte, var at Wieland hadde gjort strenglengden lang nok til at duen var synlig for dirigenten, men ikke for publikum. Wieland fortsatte å modifisere og foredle sin Bayreuth-produksjon av ''Parsifal'' til han døde i 1966.

=== Norge ===
Den første norske fremføring av ''Parsifal'', riktignok konsertant, altså i en ikke-scenisk oppførelse, skjedde 4. mai 1939 ved oratoriekoret [[Cæciliaforeningen]], ledet av [[Arild Sandvold]]. Konserten ble gjentatt 8. mai samme år, begge ganger i [[Universitetets aula|Universitetets Aula]]. Den finske bassangeren [[Lasse Wager]] fremførte Gurnemanz rolle, [[Agnes Hanson-Hvoslef|Agnes Hansen Hvoslef]] sang rollen som Kudry, [[Erik Ole Bye|Erik Bye]] Amfortas' rolle og [[Theodor Andresen]] fremsto som Parsifal. Sandvold uttalte til Aftenposten at han hadde gjort grundige studier i [[Bayreuth]] før innstuderingen begynte. Han betonte verkets religiøse sider.<ref>Aftenposten 3. mai 1939</ref><ref>Libæk, Rudolf: Cæciliaforeningen gjennom 100 år, 1879–1979</ref>