Redigerer Paris (avsnitt)

=== Opprinnelse ===
[[Fil:ParisiiCoins.jpg|thumb|300px|Gullmynt preget av ''parisii'', 100-tallet f.Kr.]]
''Parisii'', stavet slik de ble omtalt av [[Romerriket|romerne]], var en understamme av de keltiske [[senonere]], og befolket området rundt dagens Paris fra i alle fall rundt 200 f.Kr.<ref> Arbois de Jubainville, Henry; Dottin, George (1889): ''Les premiers habitants de l'Europe'', s. 132.</ref><ref> Cunliffe, Barry (2004): ''Iron Age communities in Britain'', s. 201.</ref> En av de store handelsrutene som gikk nord-sør krysset Seinen ved île de la Cité. Dette møtestedet mellom land- og vannveiene utviklet seg gradvis til en by og et viktig handelssenter.<ref> Lawrence, Rachel; Gondrand, Fabienne (2010): ''Paris (City Guide)'', s. 25.</ref> Oldtidens parisere handlet med mange elvebyer, noen så langt unna som [[den iberiske halvøy]], og preget sine egne mynter for bruk i denne handelstrafikken.<ref> Schmidt, Joël (2009): ''Lutèce: Paris, des origines à Clovis'', s. 65–70.</ref>

Romerne erobret [[Parisbekkenet]] i [[52 f.Kr.]]<ref> Schmidt, Joël (2009): ''Lutèce: Paris, des origines à Clovis'', s. 88–104.</ref> og etter å ha gjort øya i Seinen om til en militærleir, begynte de å skape en mer fast bosetning på Paris’ venstre bredde. Den [[Gallo-romersk kultur|gallo-romerske]] byen ble opprinnelig kalt for [[Lutetia]] (fullt navn var ''Lutetia Parisiorum'', «Parisernes Lutetia»). Den ble en fremgangsrik by med et [[Romersk forum|forum]], [[Romersk bad|bad]], [[Romersk tempel|templer]], teatre, og et [[amfiteater]].<ref> Schmidt, Joël (2009): ''Lutèce: Paris, des origines à Clovis'', s. 154–167.</ref>

Ved slutten av [[Vestromerriket]]s tid var byen kjent som ''Parisius'', et [[latin]]sk navn som senere ble til Paris på fransk.<ref> Meunier, Florian (2014): ''Le Paris du Moyen Âge'', s. 12.</ref> [[Kristendommen]] ble introdusert som en ny religion på midten av [[200-tallet]] e.Kr. av Dionysius, kalt ''Denis'' på fransk, som ble byens første biskop. I henhold til [[legende]]n, da han nektet å si fra seg sin tro overfor de romerske herskerne, ble han halshogd på en høyde som siden ble kjent som ''Mons Martyrum'', latin for «Martyrenes ås», i dag [[Montmartre]], og derfra skal han ha spasert med hodet i hendene til et sted nord i byen, hvor han til slutt falt om. På det stedet han falt ble han så begravet, og over hans grav ble det senere oppført en [[klosterkirken Saint-Denis|kirke til hans minne]]; dette er bakteppet for at mange senere franske konger ble gravlagt der.<ref> [http://www.newadvent.org/cathen/04721a.htm «St. Denis»], ''Catholic Encyclopedia'', New Advent</ref><ref name="Schmidt_210-211">Schmidt, Joël (2009): Lutèce: Paris, des origines à Clovis, s. 210–211</ref>

[[Frankere|Frankeren]] [[Klodvig I]], den første kongen fra [[merovingere|merovingernes dynasti]], gjorde byen til sin hovedstad fra 508. Da det frankiske herredømmet over [[Gallia]] begynte, var det en gradvis innvandring av frankere til Paris, og den parisisk-frankiske dialekten (francien) begynte å danne seg. Befestningen av [[Île-de-France]] klarte ikke å forhindre at nordboere fra [[Norden]], hovedsakelig fra [[Danmark]], herjet som [[viking]]er i 845, men Paris’ strategiske betydning — med dens broer som hindret langskipene å passere — ble etablert med vellykket forsvar under [[beleiringen av Paris (885–886)]]. I 987 ble [[Hugo Capet]], greve av Paris (''comte de Paris'') og hertug av frankerne (''duc des Francs''), valgt som [[Liste over Frankrikes monarker|konge av frankerne]] (''roi des Francs''). Under de kommende konger av hans slekt, [[huset Capet]], ble Paris gradvis den største og mest fremgangsrike byen i Frankrike.<ref name="Schmidt_210-211"/>