Redigerer Pantheon (Roma) (avsnitt)

== Interiøret ==
[[File:Henriette Wegners paviljong i Frognerparken, tak med kopi av kuppelen over Pantheon.jpg|thumb|Taket i [[Henriette Wegners paviljong]] i [[Frognerparken]], en lystpaviljong fra 1824, er en malt kopi i miniatyr av kuppelen i Pantheon, og gjør at rommet virker større]]
Inne i rotunden finner vi verdens største uarmerte [[hvelv|betonghvelv]] med en diameter på 43,30&nbsp;meter. Sylinderen er oppdelt i to soner, en nedre som er rikt artikulert og en strengere øvre som leder til kassettetaket i kuppelen. Totalhøyden er lik diameteren, 43,30&nbsp;meter.

I den nedre sonen er det syv nisjer, en hovednisje og tre mindre på hver side av den. Opprinnelig stod det statuer av de syv planetgudene her, en i hver nisje, mens en åttende nisje rommer bronseporten fra Hadrians tid, som fremdeles tjener som inngangsdør. Hver dag klokken tolv lager [[sol (kulturelt)|solen]] en lyssirkel rett over inngangsdøren. 

Øvre sone har tolv mellomrom mellom de falske vinduene. Dette er også et kosmisk tall og viser til de tolv tegnene i [[zodiak]]en som må ha stått her. Det meste av denne sonen er rekonstruksjoner fra det 18. århundre med grunnlag i tegninger fra [[renessansen]].

Rommet har bare én lyskilde, nemlig et rundt lysøye (''oculus''), som er 9&nbsp;meter i diameter, midt i kuppelen. Det kan være et solsymbol.

For at vannet som regnet førte inn i bygningen via hullet i taket skulle bli drenert bort, er gulvet svakt buet med høyeste punkt i senter.

Taket i paviljongen på [[Utsikten (Frognerparken)|Utsikten]] i [[Frognerparken]] i Oslo er en malt kopi av taket i Pantheon i Roma.