Redigerer P-sprøyte (avsnitt)

== Historisk ==
P-sprøyten ble utviklet i USA på 1960-tallet. ''Depo-Provera'' ble først utviklet som en behandling mot [[livmorhalskreft]]. 

P-sprøyte var lenge forbudt i [[USA]] og [[Storbritannia]] grunnet den forhøyede risikoen for livmorhalskreft. ''Depo-Provera'' var derimot i utstrakt bruk i [[Utviklingsland|u-land]], og hyppig brukt i [[Kina|Maos Kina]]. I 1982 var ''Depo-Provera'' i bruk i ca. 80 land, av dem 72 u-land. I 1980 ble det varslet om tvangslignende bruk av ''Depo-Provera'' på kambodsjanske flyktninger i Thailand.<ref>{{Kilde avis|tittel=Flyktninger tvangsinnsprøytes med omstridt prevensjonsmiddel|avis=Arbeiderbladet|dato=18.10.1980}}</ref> Selskapet bak ''Depo-Provera'', [[Upjohn]], har innrømmet at de mellom 1971 og 1976 betalte 4 millioner dollar i [[Korrupsjon|bestikkelser]] til embedsmenn i utenlandske regjeringer og sykehus, og i den samme perioden økte salget av ''Depo-Provera'' dramatisk.<ref>{{Kilde bok|tittel=Lykkepillen|isbn=8253012322|side=36}}</ref>

''Depo-Provera'' ble tilgjengelig i Norge i 1964.<ref>{{Kilde bok|tittel=Lykkepillen|etternavn=Floreman|fornavn=Ylva|år=1982|isbn=8253012322}}</ref> Preparatet ble i mange år hovedsakelig brukt av personer med [[skadelig bruk av rusmidler]] og psykisk utviklingshemmede<ref>{{Kilde bok|tittel=Seksualitet og psykisk utviklingshemming|utgiver=Gyldendal|år=1993}}</ref>. Friske kvinner ble frarådet å bruke preparatet grunnet [[Metrorargi|blødningsforstyrrelser]] som bivirkning samt at flere studier viste økning i risiko for livmorhalskreft ved bruk av p-sprøyte. Depo-Provera er blitt brukt som behandling mot [[endometriose]].

''Depo-Provera'' ble i Sverige godkjent (med visse restriksjoner) som prevensjonsmiddel etter mange års debatt i 1981.

I Norge har p-sprøyte vært lite brukt som prevensjon. En norsk prevensjonsstudie fra 1998 viste at 0,7 % av kvinner mellom 20-44 år brukte p-sprøyte som prevensjonsmiddel.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ung i Norge|publikasjon=Norsk Epidemiologi|doi=10.5324/nje.v12i3.371|url=http://dx.doi.org/10.5324/nje.v12i3.371|dato=2009-10-30|fornavn=Lars|etternavn=Wichstrøm|serie=3|bind=12|issn=0803-2491|besøksdato=2021-06-30}}</ref> Det skjedde en dramatisk endring i 2002 da bruken økte med 21% fra det foregående året.<ref>{{Kilde avis|tittel=Færre aborter blant tenåringene|avis=Aftenposten|dato=09.05.2003}}</ref> En norsk studie fra 2013 viste en klar nedgang av nye p-sprøytebrukere fra 2005 til 2008, og at de fleste p-sprøytebeukere var kvinner under 25 år<ref>{{Kilde bok|tittel=Bruk og forskrivning av p-sprøyte - Norge, 2005-2008|etternavn=Roksvaag|fornavn=Ingvild|utgiver=Universitetet i Tromsø|år=2014}}</ref> på tross av at dette er den aldersgruppen hvor man er mest skeptisk til langtidsbruk av p-sprøyte, grunnet dens usikre langtids [[Osteoporose|beinmineraltetthetspåvirkning]].