Redigerer Overvintringsteorien (avsnitt)

==Dyr i refugiene==
[[Fil:Lemmuslemmus.jpg|thumb|Lemen]]
Hvis [[blomsterplanter]] overlevde i refugier, må en anta at det også levde [[insekter]] der. Carl H. Lindroth mente at han  kunne bevise at [[løpebiller]] hadde overlevd i vestskandinaviske refugier ved å studere lengden på bakvingene.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=C.H. Lindroth
| redaktør=T.L. Erwin m.fl.
| utgivelsesår=1979
| artikkel=The theory of glacial refugia
| tittel=Carabid Beetles: Their Evolution, Natural History and Classification
| utgivelsessted=Haag
| forlag=W. Junk
| side=385&ndash;394
| isbn=9789061935964}}</ref> Arne Fjellberg mener derimot at utbredelsen til [[Biller|billeartene]] på [[Hardangervidda]] kan forklares uten å anta at det har vært refugier.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=A. Fjellberg
| utgivelsesår=1972
| tittel=Coleoptera from Hardangervidda (Fauna of Hardangervidda)
| forlag=Zool. Mus. Univ. Bergen}}</ref>

Det eneste endemiske [[pattedyr]]et i [[Fennoskandia]] er [[lemen]] (''Lemmus lemmus''). Denne arten er hardfør og kan godt ha overlevd i refugier. Øst for [[Kvitsjøen]] overtar en annen art, oblemen (''L. sibiricus''). [[Slekt (biologi)|Slekten]] ''Lemmus'' var vanlig i [[Mellom-Europa]] under istidene. En undersøkelse av [[mitokondrielt DNA]] viser at lemen og oblemen skilte lag før siste istid. Bestanden av lemen var svært liten under siste istids maksimum, noe som tyder på at arten da var begrenset til små refugier.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=V.B. Fedorov og [[Nils Christian Stenseth|N.C. Stenseth]]
| tittel=Glacial survival of the Norwegian lemming (''Lemmus lemmus'') in Scandinavia: inference from mitochondrial DNA variation 
| publikasjon=Proc. R. Soc. Lond. B
| utgivelsesår=2001
| bind=268
| nummer=1469
| side=809&ndash;814 
| doi=10.1098/rspb.2001.1584
| issn=1471-2954}}</ref>

Undersøkelser av mitokondrielt DNA viser at det er to ulike populasjoner av [[fjellmarkmus]] i Fennoskandia. En av dem er bare kjent fra [[Andøya]], [[Ringvassøya]], [[Reinøya]] og to steder i [[Russland]]. Dette kan tolkes som om fjellmarkmus overlevde istiden på Andøya, men det er usikkert om en såvidt krevende art kan ha klart seg der.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=C. Brunhoff m.fl.
| tittel=Glacial survival or late glacial colonization? Phylogeography of the root vole (''Microtus oeconomus'') in north-west Norway
| publikasjon=J.&nbsp;Biogeogr.
| utgivelsesår=2006
| bind=33
| nummer=12
| side=2136&ndash;2144
| doi=10.1111/j.1365-2699.2006.01573.x
| issn=1365-2699}}</ref>

[[Sørlig tusenbeinkreps]] er funnet i flere smeltedammer i Trollheimen. Dette [[krepsdyr]]et har sine nærmeste forekomster i [[Sverige]] og Danmark. Undersøkelser av mitokondrielt DNA viser stor variasjon mellom de ulike europeiske bestandene.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=V. Ketmaier m.fl.
| tittel=Molecular systematics and phylogeography in the fairy shrimp ''Tanymastix stagnalis'' based on mitochondrial DNA 
| publikasjon=J.&nbsp;Zool.
| utgivelsesår=2005
| bind=266
| nummer=4
| side=401&ndash;410 
| doi=10.1017/S0952836905007041
| issn=1469-7998}}</ref> Disse forholdene kan tyde på at arten har overlevd i lokale refugier.

Et annet hardført ferskvannskrepsdyr er [[Nordlig marflo|marflo]], som har en vid utbredelse i [[Norge]] og [[Nord-Europa]]. [[Molekylærgenetikk|Molekylærgenetiske]] undersøkelser viser at de norske populasjonene har ulikt opphav. Bestandene i de nordvestre kyststrøkene skiller seg ut genetisk og må stamme fra et eget refugium.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=J.K. Vainio og R. Väinölä
| tittel=Refugial races and postglacial colonization history of the freshwater amphipod ''Gammarus lacustris'' in Northern Europe
| publikasjon=Biol. J. Linn. Soc.
| utgivelsesår=2003
| bind=79
| nummer=4
| side=523&ndash;542
| doi=10.1046/j.1095-8312.2003.00207.x
| issn=0024-4066}}</ref>