Redigerer Oudenaarde (avsnitt)

===Moderne tid===
I 1555 abdiserte Karl V som herre over Nederlandene. Han ble etterfulgt av sønnen [[Filip II av Spania|Filip II]]. Under hans regjeringstid gikk gobelinindustrien nesten helt i stå. På den tiden var det byens viktigste inntektskilde, og i 1556 var det mer enn 8000 arbeidsledige. Da [[Fernando Álvarez de Toledo|hertugen av Alba]] kom til byen, emigrerte mange protestantiske innbyggere til de nordlige Nederlandene. Byen ble okkupert av nederlandske opprørere i 1577, før [[Alessandro Farnese, hertug av Parma og Piacenza|Alessandro Farnese]] inntok byen 5. juli 1582 etter en beleiring som begynte 19. april, og annekterte den til de spanske Nederlandene.

I 1658 og 1667 invaderte franskmennene byen. I 1668 ble [[freden i Aachen]] undertegnet. Byen ble en del av Frankrike. Høsten 1674 ble byen uten hell angrepet av den spanske hæren i tre dager, og den ble gitt tilbake til Spania ved [[freden i Nijmegen]]. Våren 1684 bombarderte franskmennene byen igjen, store deler av byen ble lagt i ruiner, og det skulle ta flere år før Oudenaarde kom seg over dette slaget. [[Freden i Rijswijk]] ga byen tilbake til spanjolene.

Den 11. juli 1708 fant et viktig [[slaget ved Oudenarde|slag]] i [[den spanske arvefølgekrigen]] sted i Oudenaarde og området rundt. Under dette slaget beseiret engelskmennene og nederlenderne den franske hæren. Engelskmennene ble i dette slaget ledet av [[John Churchill, 1. hertug av Marlborough|hertugen av Marlborough]], som også ledet troppene til prins [[Eugene av Savoia]] og marskalk [[Hendrik van Nassau-Ouwerkerk]]. Franskmennene ble ledet av [[Ludvig, hertug av Burgund|hertugen av Burgund]]. I 1714 ble det en del av [[de østerrikske Nederlandene]].

Den 11. mai 1745 invaderte franskmennene Oudenaarde igjen i [[slaget ved Fontenoy]]. Østerrikerne, engelskmennene og nederlenderne ble deretter slått av franskmennene, ledet av [[Moritz greve av Sachsen|Moritz av Sachsen]].