Redigerer Otto von Lossow (avsnitt)

=== Første verdenskrig, varsling av overgrep mot armenerne ===
Umiddelbart forut for [[første verdenskrig]] var Lossow oberstløytnant og generalstabsoffiser uten egen beskikkelse. Ved mobiliseringen i august 1914 ble han utnevnt til sjef for generalstaben for II. bayerske reservekorps. Lossow tjenestegjorde med korpset til juli 1915.

Han ble da sendt til [[Konstantinopel]] som Tysklands militærattasjé i [[Det osmanske rike]]. Der bistod han den osmanske hær ved planleggingen av de pågående mottiltakene mot den allierte landgangen ved [[Slaget ved Gallipoli|Gallipoli]]. 

Han var et av vitnene til de senere stadier av [[folkemordet på armenerne]]. Han skrev at det, «på bakgrunn av alle de rapporter og nyheter som nådde ham i [[Tbilisi]], ikke kunne bestå noen tvil om at tyrkerne hadde for øye å systematisk utrydde de få hundretusener armenere de har latt leve inntil nå».<ref>{{Cite book|last1=W. Charney|first1=Israel|title=The Widening Circle of Genocide|date=1994|publisher=Transaction Publishers|isbn=1412839653|page=123|url=http://books.google.com/books?id=I2chrSJCW54C&dq}}</ref> I boken ''Minnen från fred och krig'' (Bonniers, 1942) av [[Einar af Wirsén]], beskrives møtet mellom de to. Wirsén gjengir i kapittelet ''Mordet på en nation'' en samtale mellom de to da Otto von Lossow sa: «''Armeniermassakrene er verdenshistoriens største bestialitet''».

Han forble i Det osmanske rike til krigens slutt. Han protesterte uten hell mot det han kalte «en ny form for massemord, det vil si å la hele den armenske nasjon sulte i hjel ved fullstendig isolasjon».{{tr}} 

Fra april 1916 var han den tyske militære plenipotentiar ved den keiserlige ambassade i Konstantinopel. Trass i tittelen var han understilt mange av de andre tyske offiserene som bistod tyrkerne under krigen.<ref>Karrieredetaljer fra Verdenskrighen fra ''Das Bayernbuch vom Weltkriege'', bind 1, publissert av de bayerske krigsarkiver i 1930.</ref>