Redigerer Otto von Habsburg (avsnitt)

== Liv etter krigen ==
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F087871-0018, Bonn, Verleihung Coudenhove-Kalergi-Preis an Kohl.jpg|thumb|Otto (til høyre) sammen med bl.a. [[Helmut Kohl]]]]

Fra [[1940]] til [[1944]] bodde Otto i USA, fra 1944 til [[1951]] hovedsakelig i Frankrike, senere igjen i Spania, og fra [[1954]] bodde han i [[Pöcking]] i Bayern i Tyskland.

Otto reiste etter krigen først til [[Innsbruck]] i den franske okkupasjonssonen i Østerrike. Han forsøkte å få USA til å la være å anerkjenne den nye regjeringen under [[Karl Renner]], som han hevdet var kommunistisk og uten legitimitet fordi den var kommet istand under sovjetisk innflytelse. Et brev fra Renner til Stalin betraktet han som svært mistenkelig. Den gjenopprettede østerrikske republikken utviste Otto i [[1946]], tross motstand fra franskmennene, og forbød ham å reise inn igjen i landet. Dette skjedde delvis av forfatningsmessige årsaker, da i 1945 forfatningen slik den var i [[1929]] ble gjeninnført, og dermed også Habsburgerloven av 1919 med status som forfatningslov. Dette skjedde trolig hovedsakelig for å berolige Sovjetunionen, som fryktet en Habsburg-renessanse i Østerrike.

I tiden etter utvisningen hadde Otto fremdeles østerriksk statsborgerskap, men ikke noe reisepass. Med hjelp fra [[Charles de Gaulle]] fikk han [[Monaco|monegaskisk]] pass og et pass fra [[Malteserordenen]]. Senere fikk han også et spansk diplomatpass fra [[Francisco Franco|Franco]]-regjeringen. På 1950-tallet slo en østerriksk rett fast at Otto var østerriksk statsborger, og gav ham et østerriksk pass som var gyldig i alle land i verden bortsett fra Østerrike.

Otto arbeidet iherdig for å få mulighet til å besøke hjemlandet. I [[1961]] gav han etter lange forhandlinger med den østerrikske regjeringen avkall på sitt krav på den østerrikske tronen og spesielle rettigheter i Østerrike. I Østerrike oppstod det en strid om dette, da det sosialistiske partiet tvilte på hans oppriktighet. Først i [[1966]] fikk han besøke Østerrike. Frem til da nektet den sosialistiske innenriksministeren ham innreise, og det østerrikske politiet rykket flere ganger ut for å arrestere den angivelige innreiste «statsfienden». Sosialistene arrangerte også anti-habsburgske demonstrasjoner. Spørsmålet om tilbakelevering av konfiskert eiendom førte til heftige kriser mellom de konservative og sosialistene. Først etter et personlig møte mellom Otto og forbundskansler [[Bruno Kreisky]] ble forholdet mellom de østerrikske sosialistene og Habsburg-familien bedret.

I 1961 overveiet Spanias diktator Francisco Franco å innsette Otto som konge av Spania etter sin død. Kildene tyder på at Otto avviste dette etter lange samtaler med Franco på grunn av Habsburgernes lange fravær fra den spanske tronen. Otto skal isteden ha anbefalt Franco å innsette  kong [[Juan Carlos I av Spania|Juan Carlos I]].

13. juli 1988 reiste Otto von Habsburg for første gang siden 1918 til stor jubel fra landets befolkning til Ungarn, hvor han besøkte [[Budapest]].

19. august 1989 var han beskytter og medinitiator av den paneuropeiske picnik,<ref>[http://www.nytimes.com/2011/07/05/world/europe/05hapsburg.html «Otto von Hapsburg, a Would-Be Monarch, Dies at 98»], ''New York Times'', 4. juli 2011. Besøkt 11. juli 2011.</ref> en nøkkelbegivenhet i Jernteppets fall der den østerriksk-ungarske grense for første gang ble symbolsk åpnet for tre timer. Dette gjorde det mulig for 661 [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]]-borgere å flykt til det frie vesten.

Hans første besøk i [[Sarajevo]] fant sted 5. april 1997.

Ved sin 90-årsdag ble han æret med store festligheter og av mange europeiske statsoverhoder og regjeringssjefer i Hofburg i Wien.