Redigerer Otto Theodor Krohg (avsnitt)

== Virke i Romsdal ==
Krohg hadde embete som den første soknepresten i [[Vestnes]] i [[Romsdal]] fra juli 1847 til oktober 1886.<ref name=":0" /> Han var konservativ i sin kristendom og mente blant annet at [[De ti bud|det fjerde bud]] ikke bare gjaldt lydighet mot den kjødelige far og mor, men også mot konge og embetsverk. Han var derfor motstander av alle typer radikalisme, enten det var snakk om republikanske strømninger, [[Målsaken|målsak]] eller kristelig [[Lekmannsbevegelse|lekmannsvirke]]. Preikene hans kunne bli ganske politiske, og det hendte at tilhørere reiste seg og forlot kirka om de syntes det gikk for langt. På et møte i [[Fiksdal|Fixdals]] Sogns Samtalelag i 1884 blei det vedtatt «at sende Hr. L.T. Krohg en advarsel fra samtlige Husfædre og andre om at saa fremt han fortsætter paa sin gamle Vei med sit politiske Vrøvl, ser Menigheden sig nødt til at aflægge Kirkesøgningen». Krohg var ellers blant de første til å ta til orde for å gjenopplive feiringa av [[olsok]] i den lutherske kirka.<ref name=":2">Martinius Løvik: «Kyrkja i samfunnet i Vestnes anno 1872 – presten som personleg samfunnsaktør», i ''Vestnes kyrkje 150 år (1872–2022)'', Vestnes 2022, side 115 ff.</ref>

Fra 1850 til 1882 var han også forlikskommissær i Vestnes.<ref name=":0" />

Krohg bodde på Nedre Helland, som blei innkjøpt til prestegård da Vestnes-embetet blei oppretta. To nye kirker blei bygd i soknet i hans tid, [[Fiksdal kirke|Fiksdal]] i 1866 og [[Vestnes kirke|Vestnes]] i 1872. Krohg var også opptatt av skolestellet og arbeidde for bygging av skolehus i alle de tolv skolekretsene i området.<ref name=":1" />

I Romsdal fortsatte han skribentvirksomheten med atskillige tekster i ''[[Romsdals Budstikke]]'', ''Postbudet'' og ''Den Frimodige''. Han var også en flittig bidragsyter til ''[[Morgenbladet]]'', som han leverte rundt 400 artikler til mellom 1852 og 1884. Han brukte de samme signaturene som nordpå, men også ''Paulo Matthias'' og ''XV''.<ref name=":0" /> Tekstene var om alt mellom himmel og jord, gjerne ispedd teologiske betraktninger. Et eksempel på dette var da han gikk inn i diskusjonen om å flytte poståpneriet fra Vestnes til Kjelbotten og da brukte Den hellige ånd som teologisk argument for å motsette seg flytting. Krohg var ikke alltid saklig, men la vekt på å more leseren, og han skal ha blitt mye lest.<ref name=":2" />

Til den norsk-amerikanske avisa ''[[Skandinaven]]'' skreiv Krohg «Breve fra Norge» om kirkelige, litterære og politiske emner i perioden 1868–1877.<ref name=":0" />