Redigerer Otto Hofmann (avsnitt)

==Rettsoppgjør og ettertid==
Otto Hofmann ble tiltalt i den åttende av [[Nürnbergprosessene]] kjent som [[RuSHA-prosessen]]. Det amerikanske aktoratet søkte å bevise at den tyske bosettings- og germaniseringspolitikken inngikk i et systematisk [[folkemord]]sprogram. Til sammen ble 13 personer tiltalt blant andre [[Richard Hildebrandt]], [[Konrad Meyer]] og [[Ulrich Greifelt]] (de to siste fra [[Reichskommissar für die Festigung deutschen Volkstums|rikskommissariatet for styrking av den tyske nasjon]]). I henhold til [[Det allierte kontrollrådet]]s lov nr 10:<ref name="hofmann" /> 
# [[Forbrytelser mot menneskeheten]]
# [[Krigsforbrytelse]]r
# Medlemskap i en kriminell organisasjon

Anklagen mot Hofmann om folkemord var konkretisert i ni underpunkter:<ref name="hofmann" />
# bortførting av barn for germanisering
# tvangssterilisering av tvangsarbeidere
# mord på barn av tvangsarbeidere
# straff for seksuelle relasjoner mellom tvangsarbeidere og etnisk tyske kvinner
# hindring av reproduksjon hos noen folkegrupper
# tvungen utvandring og bosetting
# slavearbeid, tvangsrekruttering og tvungen germanisering
# plyndring av eiendommer
# medvirkning til forfølgelse og utryddelse av jøder

Aktoratet underbygget anklagen med omfattende skriftlig dokumentasjon og vitneutsagn. Hofmann hadde ifølge aktoratet et stort ansvar for den tyske okkupasjonsmaktens forflytning, tvangsbosetting og germaniseringspolitikk (i de okkuperte områdene i øst) som i sin tur var en medvirkende årsak til holocaust. Hofmann hadde en effektiv forsvarsstrategi der han ble fremstilt som en forrådt idealist som trodde på SS' idealer for lojalitet, ære og selvoppofrelse; og han forsøkte å leve opp til idealene ved å være ukorrupt og rettferdig leder. I rettssalen fremstilte han seg som en mann av ære og gode intensjoner, og RuSHA som en ubetydelig og avmektig institusjon. Historikerne har i stor grad fulgt antakelse om at RuSHA var svak og uvesentlig. Hofmann skyldte på Himmler, RSHA eller SS-medlemmer som var døde eller forsvunnet. Hofmanns medtiltalte fulgte samme strategi for å forsvare seg. Sammenholdt med sikker skriftlig dokumentasjon av RuSHAs virksomhet baserte en god del av forsvaret seg på tilsiktet forvrenging av fakta.<ref name="hofmann" />

Hofmanns deltakelse på Wannsee-konferansen ble bagatellisert av forsvaret: Det ble hevdet at Hofmann ble overrasket over invitasjonen som angivelig var et innfall fra [[Heydrich]] og Hofmann kunne ikke motsett seg invitasjonen fra den mektige Heydrich. I retten argumenterte forsvaret med at Hofmann ikke støttet tvangssterilisering av ''[[mischling]]e'' av 1. grad. Hofmann nektet for at RuSHA hadde en mischlinge-oversikt som var sammenstilt for å kunne oppspore personer av delvis jødisk opphav. Disse påstandene er ikke korrekte eller troverdige: Hofmann ga personlig ordre om å ta beslag i register over jøder i de okkuperte landene Frankrike, Nederland og Norge; og under Wannsee-konferansen var han aktiv, hadde ofte ordet og kom med egne ideer. Det var allmennt kjent i SS at RuSHA hadde en oversikt over ''mischlinge''.<ref name="hofmann" />

I 1948 ble Hofmann ble funnet skyldig på alle tre hovedpunkter i tiltalen. Han ble frifunnet for punktet om plyndring av eiendom. Han ble ikke dømt for RuSHAs medvirkning til forfølgelse og utryddelse av jøder, og det ble anført at bosettingspolitikken berørte båder jøder og etnisk polske. Bosettingspolitikken og holocaust var sammenfiltrede prosesser der det ene tiltaket radikaliserte det andre. Hofmann ble ikke dømt for medvirkning til holocaust. Han ble dømt til 25 års fengsel for krigsforbrytelser. [[John J. McCloy]] benådet Hofmann i 1954.<ref name="hofmann" />

Hofmann var en overbevist rasist og antisemitt med betydelig innflytelse på nazistenes bosettings- og befolkningspolitikk. Den tyske historikeren professor Isabel Heinemann skriver at han slett ikke var en idealist som ble lurt av Himmler. Etter Wannsee-konferansen arbeidet han for å beskytte det rene tyske blodved å gjøre mischlinge «biologisk harmløse».<ref name="hofmann" />

Etter løslatelsen levde Hofmann et stille liv som kontorist uten å bli særlig forstyrret av fornyet etterforskning. Han ble avhørt av ''[[Zentrale Stelle der Landesjustizverwaltungen zur Aufklärung nationalsozialistischer Verbrechen|Zentrale Stelle]]'', den sentrale tyske enhet for etterforskning av nazistenes forbrytelser, etter 1959 blant annet i 1962, 1965 og 1966 på grunn av fornyet interesse for Wannsee-konferansen etter [[rettssaken mot Adolf Eichmann]]. Hofmann ble selv etterforsket mellom 1959 og 1961 for drap på fanger i [[Natzweiler]] og i 1982 for deltakelse i Wannsee; begge sakene ble avvist av retten blant annet fordi han etter tysk lov ikke kunne tiltales på nytt for samme forhold og kunne bare avhøres som vitne.<ref name="hofmann" />

Han døde som gammel mann [[31. desember]] [[1982]] i [[Bad Mergentheim]].<ref name="hofmann" />