Redigerer
Otto Hahn
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Karriere === I 1904 dro Hahn til [[University College London]], der han sammen med [[William Ramsay]] forsket innenfor [[radiokjemi]]. Der oppdaget han ''radiothorium'', som han først trodde var et nytt radioaktivt [[element]]. Noen år senere viste det seg å være en [[isotop]] av [[thorium]] med massetall 228. I 1905 dro han til [[McGill University|McGill-Universitetet]] i [[Montréal]] for å arbeide med [[Ernest Rutherford]], men dro tilbake til Tyskland året etter, der han ble [[Habilisasjon|habilitert]] etter et år. Ved [[Universitetet i Berlin]] begynte han et samarbeid med [[Lise Meitner]]. Hahn og Meitner greide i 1918 å fremstille den første stabile [[isotop]]en av grunnstoffet [[protactinium]]. Senere samarbeidet Hahn med kjemikeren [[Fritz Straßmann]], etter at Meitner i 1938 var blitt tvunget til å forlate landet etter nasjonalsosialistenes maktovertagelse. Sent på høsten samme år klarte de å splitte [[uran]]atomer ved å bombardere dem med [[nøytron]]er og hadde dermed påvist for første gang at [[kjernefysisk fisjon]] var mulig. Hahn fortsatte å forske på dette i løpet av [[andre verdenskrig]]. Ved krigens slutt var han derfor i de alliertes søkelys og ble tatt til fange. Høsten 1945 visste han derfor ikke at han var tildelt nobelprisen i kjemi for 1944, da han satt internert i alliert fangenskap i England. Da Hahn i desember 1945 mottok prisen i [[Stockholm]], kom han med en militær vokter. Etter krigen ble Hahn president i [[Max-Planck-Gesellschaft]]. Denne posisjonen hadde han fra 1948 til 1960. Hahn engasjerte seg på denne tiden i arbeidet mot [[atomvåpen]], etter å ha sett disses grusomme effekt i [[Atombombene over Hiroshima og Nagasaki|bombingene av Hiroshima og Nagasaki]]. Han var en av initiativtagerne til [[Mainau-eklæringen]] mot bruken av atomvåpen i 1955. Hahn ble i 1952 utnevnt til den tyske ordenen [[Pour le Mérite|Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste]] og i 1959 den østerrikske [[Österreichisches Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst]]. [[Hahn-Meitner-Institut]] i Berlin er oppkalt etter Otto Hahn og Lise Meitner.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2020-06
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon