Redigerer Otho (avsnitt)

=== Galbas opprør og død ===
Otho ble værende i provinsene i ti år, og hans administrasjon var preget av en moderasjon som var uvanlig for tiden.<ref name="nndb">[http://www.nndb.com/people/929/000087668/ «Otho»], NNDB</ref> I Roma begikk Nero selvmord i juni 68. Da hans naboguvernør i [[Hispania Tarraconensis]], [[Galba]] gjorde opprør, var Otho den første som erklærte sin støtte. Otho fulgte ham til Roma i juli,<ref name="nndb" /> og han vant deretter lojaliteten til sine tropper da han viste omtanke for deres anstrengelser da han marsjerte til Roma sammen med dem.<ref name="empire" /> Galba ble keiser så snart han nådde Roma. Othos motiver var utvilsomt den ydmykelse og behandling som han hadde mottatt fra Nero, men han var også motivert av personlige ambisjoner. Galba var en eldre mann, og Otho, oppmuntret av astrologers forutsigelser, forventet å etterfølge ham som keiser.<ref name="nndb" />

Galba hadde vært i Roma i ikke mer enn to måneder da troppene i øvre Germania den 1. januar 69 nektet å erklære sin troskap til ham og isteden fulgte soldatene stasjonert i nedre Germania i å utrope deres hærfører [[Vitellius|Aulus Vitellius]] som deres nye keiser. For vise at han fortsatt styrte valgte Galba sin etterfølger [[Lucius Calpurnius Piso Licinianus|Piso Licinianus]]. Han nedstammet fra edel slekt, [[Pompeius]] og [[Marcus Licinius Crassus|Crassus]] var blant hans forfedre, men han manglet helt militær eller administrativ erfaring. Det betydde lite for soldatene, eller det romerske senatet, men det gjorde Otho rasende.<ref name="Donahue">Donahue, John: [http://www.roman-emperors.org/otho.htm «Otho (69 A.D.)»]</ref>

Galbas konsul [[Titus Vinius]] hadde foreslått Otho, men Galba mente at Otho hadde en slapp moral. Den krenkede Otho besluttet at det krevdes direkte innvirkning for at astrologene skulle få rett. Ikke bare var Otho populær i hæren, men Galba var tilsvarende avskydd. Det var ikke vanskelig for ham å involvere [[pretorianergarden]] (keiserens spesialstyrke av livvakter) mot Galba. Den 15. januar 69 ble Otho til deres leir hvor han ble værende mens deler av garden red inn til Roma og oppsøkte Galba ved [[Forum Romanum]]. Galba ble hakket til døde i gaten av et titalls soldater. Vinius ble også drept til tross for at han ropte ut at Otho ikke hadde beordret hans død. Av alle keisernes livvakter var det bare en som våget å stå opp mot morderne, centurion Sempronius Densus. Bevæpnet med kun en dolk stilte han seg opp mot soldatene og fordømte deres forræderi. Da ga Piso Licinianus tid til å flykte og han løp inn i tempelet til [[vestalinnene]]. Soldatene lot seg ikke forhindre av helligdommens ukrenkelighet, fant ham og trakk ham ut i gaten hvor de drepte ham.<ref name="empire" /> Soldatene tok mot deres hoder tilbake til Otho som i henhold til [[Tacitus]] «studerte ofrenes mishandlete hoder med merkverdig ondskapsfullhet, som om hans øyne ikke kunne drikke seg utørst».<ref>Cornelius Tacitus: ''The Histories'', [http://www.ourcivilisation.com/smartboard/shop/tacitusc/histries/chap2.htm «The Murder Of Galba» (12-50)] {{Wayback|url=http://www.ourcivilisation.com/smartboard/shop/tacitusc/histries/chap2.htm |date=20150909223155 }}</ref> Et hundre og tjue soldater krevde æren for å ha drept Galba og Licinianus og forventet å bli belønnet. Det ble satt opp en liste med deres navn, men da Otho senere ble avsatt av Vitellius, fant den nye keiseren listen og beordret dem alle henrettet.

Foran de avhogde hodene hyllet soldatene Otho som den keiseren, og et hjelpeløst senat belønnet den samme kvelden Otho med de keiserlige titlene.<ref name="Donahue" />