Redigerer Oslomet – storbyuniversitetet (avsnitt)

===Akademisering siden 1990-årene===
Etter høgskolereformen gjennomgikk Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus en gradvis [[akademisering]]; virkeområdet ble utvidet til flere tradisjonelt akademiske disipliner, forskningsvirksomheten ble styrket, undervisningen i eksisterende fag ble over tid i større grad forskningsbasert, høgskolene la større vekt på akademiske kvalifikasjoner i sin rekruttering og studietilbudet ble utvidet til å omfatte utdannelse på hovedfags- og i en viss grad på doktorgradsnivå.

Fra 1995 var høgskolene også underlagt samme lov som universitetene, og fikk blant annet rett til å bruke [[professor]]tittelen; de formelle forskjellene mellom universiteter og høyskoler, som tidligere hadde vært betydelige, ble frem mot årtusenskiftet sterkt redusert. Tidligere hadde de to høgskolene flest ansatte på [[høgskolelektor]]nivå, den laveste akademiske stillingen, men gjennom kompetanseheving og særlig nyrekruttering av høyere kvalifiserte akademikere har andelen [[førsteamanuensis|førsteamanuenser]] og [[professor]]er økt betydelig etter årtusenskiftet. Dette var særlig tilfelle ved den daværende Høgskolen i Oslo, men i mindre grad ved Høgskolen i Akershus. Utviklingen av høyskolene siden 1990-årene er i stor grad sammenlignbar med utviklingen av f.eks. britiske [[polyteknikk|polytekniske]] skoler til såkalte «nye universiteter» i samme tidsrom.