Redigerer Oslo-Filharmonien (avsnitt)

===1920-årene===
[[File:Domus media - Universitetet i Oslo (University of Oslo) - Oslo, Norway 2021-03-25.jpg|thumb|Med unntak av noen få år var [[Universitetets aula]] hovedarenaen til Filharmonisk Selskaps Orkester fram til [[Oslo konserthus]] sto ferdig i 1977{{Byline|Ryan Hodnett}}]]
[[File:Violinist Hugo Kolberg (cropped).jpg|left|175px|thumb|[[Hugo Kolberg]], konsertmester 1920&ndash;25{{byline|Ukjent. Eier: Nasjonalbiblioteket}}]]
Ved innledningen til sesongen 1920&ndash;21 trakk [[Johan Halvorsen]] seg etter uenighet med styret om honorar og administrative forpliktelser. Selskapet fortsatte med de to gjenværende faste dirigentene. Den tyske fiolinisten [[Hugo Kolberg]] overtok konsertmesterplassen etter Richard Burgin, som gikk over til stillingen konsertmester i [[Boston Symphony Orchestra]] under [[Pierre Monteaux]] og senere [[Serge Koussevitzky|Koussevitzky]].
I 1920 ble de etter hvert veldig populære skolekonsertene introdusert. Allerede i januar 1921 var de besøkt av over 30&nbsp;000 barn. Ved utgangen sesongen fratrådte [[Ignaz Neumark]], og [[José Eibenschütz]] ble hyret inn og fikk ansvar for 75-80 konserter årlig. Sesongens høydepunkt var trolig besøket av [[Jean Sibelius|Sibelius]], som dirigerte to konserter med egne verker for fulle hus og med kongefamilien i salen.<ref name="Johnson29"/>

Sesongen 1921&ndash;22 ble [[Filharmonisk Selskaps Kor]] stiftet, og orkestret ble av økonomiske grunner redusert med fem musikere. 
Til tross for stor suksess, gikk orkesteret fortsatt med underskudd. Orkesteret var avhengig av ytterligere inntekter for å kunne overleve, og dette førte til lange debatter om statsstøtte. I [[Stortinget]] var meningene delte; Partimessig tverrpolitisk sto Bygde-Norge mot By-Norge. Resultatet var opprettelsen av et fond på 500&nbsp;000 kr med årlige bevilgninger, hvorav 200&nbsp;000 kr skulle gå til orkestrene i [[Kristiania]] og [[Bergen]], og 100&nbsp;000 kr var på deling mellom [[Stavanger]] og [[Trondheim]]. 

For å møte de økonomiske problemene ble repertoaret popularisert og formen noe fornyet slik som de svært populære friluftskonsertene. Den første friluftskonserten fant sted på [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen]] i august 1922, og innledet konsertsesongen 1922&ndash;23. Hele 15&nbsp;000 billetter ble solgt, og allerede lørdagen etter ble en ny utendørskonsert arrangert.  

I løpet av sesongen 1923&ndash;24 slapp tre nye norske dirigenter til: [[Olav Kielland]], [[Arild Sandvold]] og den norsk-amerikanske [[Ole Windingstad]]. Den aller første av Filharmoniens turnéer utenbys gikk til Trondheim. I april [[1923]] ble det det første radioprogram i Norge kringkastet fra [[Tryvannshøgda]], tett fulgt av den første radiokonserten. Våren 1925 fikk [[Det Norske Kringkastingsselskap]] konsesjon på driften i Oslo-området, og samme år forelå en kontrakt mellom Kringkastingsselskapet og Filharmonisk Selskap om konsertoverføring hver fredag kl. 20.00.

[[File:29167 Calmeyergatens Misjonshus.jpg|thumb|[[Calmeyergatens Misjonshus]] hadde i sin tid [[Oslo]]s største sal med plass til 2830 tilhørere. Filharmonisk Selskap benyttet den ofte til større konserter der Aulaen ble for liten. Bygningen ble revet i 1972 {{Byline|Leif Ørnelund. Eier: [[Oslo Museum]]}}]]
Sesongen 1924&ndash;25 var preget av en rekrutteringskrise etter at femten av de utenlandske musikerne sluttet. Bolig- og lønnsforholdene var langt bedre i andre europeiske land, og der ble også klassiske musikere behandlet med adskillig større respekt. Blant de nye ansatte var cellisten Karl Andersen. H. H. van der Vegt overtok som 1. konsertmester etter Hugo Kolberg, og i Vegts sted kom den tyske bratsjisten Hugo Kramm, fra konsertmesterstillingen i Harmonien. Vegt forlot orkestret allerede neste sommer og overlot 1. konsertmesterplassen til den franske fiolinisten Robert Soëtens. Soëtens er i dag trolig mest kjent for sin urframførelse av [[Sergej Prokofjev]]s ''Fiolinkonsert nr. 2 i g-moll'' i [[Madrid]] i 1935.<ref name=ind>{{kilde avis|etternavn=Anderson|fornavn=Martin|url=https://www.independent.co.uk/news/obituaries/obituary-robert-soetens-1286893.html|tittel=Obituary: Robert Soetens|avis=[[The Independent]] |språk=engelsk|sted=London|dato=1997-12-5}}</ref>

I sesongen 1927&ndash;28 hadde orkesteret igjen store økonomiske problemer etter at statsstøtten var blitt ytterligere redusert. Samme sesong ble [[Issay Dobrowen]] ny sjefdirigent, og Max Rostal, den senere storfiolinist og internasjonalt anerkjente pedagog, ble ny l. konsertmester. Allerede sesongen etter ble Rostal kalt som professor i Berlin, og [[Ernst Glaser]] overtok stillingen. Glaser spilte i orkestret fram til [[1969]]. Orkesterets første utenlandsturné fant sted vinteren 1927 og gikk til [[Stockholm]] med Georg Schnéevoigt som dirigent.